Elev- og lærlingombudet i Oslos første screencast! Kom gjerne med tilbakemeldinger om temaer for nye screencaster.

Tilbake på skolen, selv med bukse

Oslo-skolene kommuniserer ikke godt nok reglene for bruk av russeklær på skolen. Elevombudet mottar i disse dager flere spørsmål fra elever som ikke vet om de har lov å bruke russeklær på skolene.

Hovedregelen er at all straff og sanksjon i skolen skal ha hjemmel i skolereglementet eller ordensreglementet. Det finnes ingen slik hjemmel for å gi anmerkning eller bortvisning på grunn av påkledning, ei heller for russeklær.

Skolen har derfor ikke lov å utvise deg eller gi deg anmerkning for å bruke russeklær. De såkalte reglene for bruk av russeklær må derfor tolkes som en oppfordring til elevene om å ikke bruke russeklær før første mai. Hvorvidt elevene ønsker å følge denne oppfordringen er opp til dem selv.

Det er tillatt for skolen å inngå avtaler med russen, for eksempel om å tillate arrangementer på skolen i bytte mot at elevene avstår fra å bruke russeklær frem til en viss dato.

Legg merke til at det finnes noen unntak: Påkledning skal ikke skape problemer for gjennomføringen av undervisningen, og påkledning med budskap som skaper problemer for det psykiske læringsmiljøet kan også forbys. Og selvsagt gjelder ikke dette andre deler av russefeiringen: Det er fortsatt ikke tillatt å være beruset på skolen, elevene er fortsatt pliktig å møte til opplæringen og alle former for hærverk og voldelig opptreden overfor medelever er selvsagt forbudt – også i russetiden.

Se også intervju med Kjell Richard Andersen i Utdanningsetaten, som gjengir den samme informasjonen som her.

photo credit: Joaaso

Hets på grunn av religiøs og/eller etnisk bakgrunn faller inn under opplæringslovas § 9a-3. Her heter det at alle elever har rett på et skolemiljø som fremmer helse, trivsel, og læring, og at “skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør”.

Ombudet gjør oppmerksom på at dette også gjelder skoleveien.

§ 9a-3 slår også fast at skolens ansatte har en plikt til å gripe inn dersom de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for mobbing, vold, diskriminering eller rasisme. Den ansatte skal, dersom det er nødvendig, gripe inn selv, og i alle tilfeller varsle skoleledelsen. Manglende inngripen kan straffes med bøter eller fengsel.

Viktigst av avsnittene i § 9a-3 er det siste, som slår fast at elever og foreldre kan be om tiltak som angår læringsmiljøet, herunder tiltak for å hindre mobbing, vold, diskriminering eller rasisme. Når man ber om slike tiltak skal skolen vurdere hvorvidt det psykososiale læringsmiljøet er godt nok, og ut fra det sette inn tiltak. Økonomiske og ressursmessige vurderinger skal ikke inngå i denne vurderingen.

Dersom elevene eller foreldrene som ba om tiltak er uenige med skolens konklusjoner, eller mener at tiltakene som settes inn ikke er gode nok, kan avgjørelsen påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus for ny behandling.

Elev- og lærlingombudet har utviklet brevmaler for klager på skolemiljøet. Elever og foreldre kan gjerne også ta kontakt med ombudet for mer informasjon og veiledning.

Ombudet gjør også oppmerksom på at mobbing og trakassering i mange tilfeller også er straffbart etter straffeloven. Politiet tar imot anmeldelser.

Aktuelle tiltak kan være:

• Av forebyggende karakter: Opplæringstiltak, sosialt samvær, mobbeprogrammer o.l.
• Av intervenerende karakter: “Vakter” i skolegård og langs skolevei, overvåkingsutstyr, mekling mellom mobber og offer, samarbeid med politiet
• Av strukturell karakter: Bytte av klasse for offer eller mobber, bytte av skole for offer eller mobber

Grafen over viser minimal-, maksimal- og gjennomsnittverdiene for andelen elever på en skole som er misfornøyde med de ulike delene av det fysiske læringsmiljøet. F.eks. kan vi lese av grafen at den verste skolen på “luften i klasserommet” har nesten 80 % misfornøyde elever, mens den beste har rundt 10 %. Gjennomsnittet, den blå prikken, ligger på rundt 30 %.

Samtidig kommer det få klager på det fysiske læringsmiljøet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Elev- og lærlingombudets erfaring er at dette skyldes at elevene ikke blir gjort klar over klagemulighetene sine. For å klage på det fysiske læringsmiljøet, kan enkeltelever, foreldre, elevråd eller skolemiljøutvalg bruke elevombudets klagemal.

Når det gjelder de fire “verstingene” i grafen — luftkvalitet, toalett, garderobe og temperatur — stilles det blant annet følgende krav til skolen (hentet fra veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager, skoler mv.):

• Temperatur: Det skal være 19-26° C, helst under 22°. Det samme gjelder gulvtemperaturen. Det skal være maksimal lufttrekk på 0.15 m/s, og høydegradienten (forskjell på temperatur per meter) må ikke være over 3 °. Maksimaltemperaturen kan overskrides i den aller varmeste perioden, men ikke mer enn to uker per år.
• Luftkvalitet: Det skal være maksimalt 1000 ppm CO₂ i lufta. Radonstråling skal ikke overstige 200 Bq/m³. Dyrehår og andre forurensingskilder skal unngås, og fukt skal forebygges. Muggsporer skal ikke forekomme i lufta.
• Toaletter og garderober: Disse skal være hygieniske, godt rengjorte og enkle å rengjøre. Det skal være minst ett toalett per 20. elev, eller (for gutter) et toalett + et urinal per 30 elever. Toalettene skal være låsbare, og de skal være lett tilgjengelige og i orden. Det skal være separate toaletter for personal og elever, og for jenter og gutter. Garderobene og dusjene skal være bygget slik at det lar seg gjøre å spyle ren alle slukene.

For alle forhold som ikke er tilfredsstillende, kan Fylkesmannen pålegge kommunen å utbedre forholdet, uavhengig av kommunens økonomiske planer. For å klage til Fylkesmannen, må du som elev først klage til skolen og få avslag på utbedring. Deretter kan dette avslaget klages inn til Fylkesmannen.

I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.

Spørsmålet har vært om kommunene har gode nok systemer for å være sikre på at klassene ikke er større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig, og at klassene ivaretar elevenes behov for sosial tilhørighet.

Resultatene fra tilsynet er nedslående: 67 % av kommunene fikk påpekt avvik. En av disse var Oslo kommune. Rapporten om Oslo fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus peker på at Oslo kommune har et system der rektor får delegert ansvaret for å følge opp denne paragrafen, og at kommunen deretter har en såkalt styringsdialog med rektor som skal sørge for at kommunen følger opp sitt ansvar. Men Fylkesmannens tilsyn avdekket at skolene ikke ble spurt om denne paragrafen hvis resultatene på ulike måleinstrumenter var gode.

Les også:

• Aftenposten fra 16. november: “Kvalitetssikringen svikter“
• Utdanningsdirektoratets rapport
• Fylkesmannen i Oslo og Akershus’ rapport om Oslo kommune
• Elevombud.no om fylkesmannsrapporten

Les hele brevet om elevråd, uttalelsesrett og innsyn. Det kan også brukes dersom du skulle havne i problemer med å få lov til å uttale deg på vegne av elevrådet.

Les resten av innlegget på Aftenposten.no.

photo credit: captcreate

Hensikten med loven er å skjerme elevene fra uønsket reklame og uønsket påvirkning, men samtidig gi skolen mulighet til å dra nytte av ulike læremidler, læringsarenaer og bedriftssamarbeid.

Veilederen gir en del klare anbefalinger:

• Skolene bør ha lokale retningslinjer for reklame, og elevene skal være med på å utforme dem.
• Bestemmelsen er ikke til hinder for bedriftsbesøk og partnerskap mellom skole og arbeidsliv.
• Reklame i bygg som skolen leier (gymsal o.l.) er heller ikke ulovlig.
• Om en reklame skal aksepteres eller ikke, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det må vurderes om reklamen er laget for å få elevene til å kjøpe et produkt (kommersielt press) eller for å påvirke verdier og holdninger.
• Reklamer som er laget for å deles ut på skolen, som har elever som målgruppe og/eller som ikke er knyttet til noen pedagogisk eller praktisk aktivitet på skolen skal normalt ikke tillates. Reklame for russeeffekter faller inn under denne paragrafen.
• Reklamens pedagogiske verdi, etiske hensyn og elevenes alder skal tas med i vurderingen. Skolens økonomiske situasjon kan derimot ikke brukes som argument.

Utdanningsdirektoratet oppsummerer veilederen med å si at skolene må stille seg følgende spørsmål når de skal vurdere en reklame:

1. Er det reklame?
2. Er det innenfor skoleeiers ansvarsområde – altså på skolen?
3. Er elevene hovedmålgruppen?
4. Skaper reklamen kommersielt press? Hva er eventuelle konsekvenser av presset?
5. Påvirker reklamen holdninger? I stor grad? Hva er konsekvensene?
6. Er reklamen knyttet til noe som har pedagogisk verdi for opplæringen?
7. Hvilken betydning har elevenes alder for vurderingen?
8. Er det problematiske etiske aspekter ved det enkelte reklamebudskap, jf. formålet med opplæringen?

Elever som opplever at skolen har uønsket reklame i skolebygget, bør sende et brev til rektor der de ber om at reklamen fjernes. Dersom dette ikke tas til følge, kan avgjørelsen påklages til Fylkesmannen (for offentlige skoler) eller Utdanningsdirektoratet (for private skoler). Husk å dokumentere reklamen med bilder e.l.

I Aftenposten gir Forbrukerombudet en rekke råd for deg som begynner på en privat skole. Det gjelder i særlig stor grad hvis du begynner på en skole som ikke har statsstøtte etter privatskolelova, ettersom disse er underlagt mindre kontroll enn de øvrige.

Dette er rådene Forbrukerombudet gir:

Ha ditt på det tørre i forholdet til skolen

• Ta vare på reklamemateriellet du har fått fra skolen om undervisningstilbudet.
• Ta vare på kontrakten. Sørg for at du vet og forstår hva som står der.
• Få kvittering for innbetalinger, og ta vare på disse.
• Ta vare på kopier av alle brev og annen korrespondanse med skolen.
• Sørg for at du holder tidsfrister som står i kontrakten. For eksempel: når må du sende oppsigelse til skolen for å slippe å betale for neste semester eller neste skoleår?
• Hvis du vil slutte, send oppsigelsen skriftlig – og gjerne rekommandert. Du kan også levere oppsigelsen personlig, men sørg for at noen fra skolens administrasjon kvitterer for at de har mottatt oppsigelsen din.

Sjekk hva du forpliktet deg til i kontrakten med skolen

• Hvor mye koster skoletilbudet og hvilke ekstrautgifter kan du regne med i tillegg til skolepengene?
• Betalte du et gebyr da du takket ja til skoleplassen? Undersøk om du får dette tilbake dersom du ombestemmer deg?
• Hvor mye må du betale dersom du trekker deg fra skolen før eller etter oppstart?
• Hvilke regler gjelder dersom du blir syk?
• Er kontrakten til skolen i tråd med Forbrukerombudets retningslinjer for skolekontrakter?

Sjekk hvilke tidsfrister skolen krever at du overholder

• Frist for å si opp skoleplassen før skolestart – og etter at du har begynt på skolen. Hvilken frist setter skolen for at du skal unngå å betale for neste semester eller neste skoleår?
• Første oppmøte på skolen. Mister du skoleplassen dersom du ikke er tilstede ved oppstart?
• Frist for påmelding til kurs/klasser/moduler/studieturer osv.
• Frist for oppmelding til eksamen.
• Frist for betaling av skolepenger og eksamensavgift.

Hva gjør du hvis du er misfornøyd med skoletilbudet?

• Ta opp saken muntlig så raskt som mulig med læreren eller skolens administrasjon. Vær konkret – hva er du misfornøyd med?
• Før en logg over det du er misfornøyd med – for eksempel mangel på undervisning og mangel på eller ikke tilgang til læremateriell, praksisplasser eller veiledning. Registrer også når og med hvem du tok opp problemet.
• Dersom du fremdeles er misfornøyd etter å ha diskutert saken med skolen, bør du klage skriftlig.
• Sjekk om skolen tilbyr at saken kan klages inn for en klagenemnd og ta i så tilfelle kontakt med denne.
• Hvis du ikke blir enig med skolen etter å ha klaget skriftlig, kan du kontakte noen som kjenner til hvilke rettigheter du har. Hør for eksempel med
  • Forbrukerrådet,
  • jusstudenter som tilbyr gratis rettshjelp (f.eks. Jussbuss),
  • elevorganisasjoner.
• Hvis klagen din gjelder villedende markedsføring eller urimelige avtalevilkår, kan du kontakte Forbrukerombudet. Forbrukerombudet kan ikke hjelpe deg i din sak, men kan forhindre at fremtidige elever/studenter blir utsatt for lignende forhold.

For elev- og lærlingombudets del kan vi legge til at du gjerne må ta kontakt med oss.