photo credit: Svadilfari

Elever som har spesialundervisning har rett til inntil to års ekstra videregående opplæring. Elever som foretar et omvalg, enten ved å velge nytt utdanningsprogram eller nytt programområde, har rett til ett år ekstra. Men hva med de som både har spesialundervisning og foretar omvalg?

Spørsmålet er komplisert nok til at Utdanningsdirektoratet har måttet se på saken, og svaret er klart: Disse elevene har rett til begge deler, slik at den totale rammen blir seks eller sju års videregående opplæring, avhengig av om de går studiespesialiserende eller yrkesfaglig videregående opplæring.

photo credit: Enokson

Utdanningsdirektoratet har besvart et spørsmål fra Fylkesmannen i Hordaland, der de tar opp spørsmål om særskilt tilrettelagt eksamen. Et av spørsmålene er om tilrettelagt eksamen også kan bety at skriftlig eksamen blir til muntlig eller muntlig-praktisk eksamen.

Svaret er ja. Grunnlaget for å få særskilt tilrettelagt eksamen er at en slik tilrettelegging er nødvendig for at eleven skal få vist kompetansen sin i faget. I tillegg kreves det at eleven ikke får noen ufortjent fordel av tilretteleggingen. Eksempelvis må eleven få like vanskelige oppgaver i matematikk, selv om eksamen gjennomføres muntlig-praktisk i stedet for skriftlig. En slik tilrettelegging kan være aktuell for elever med lesevansker.

Det er rektor på hver enkelt skole som bestemmer om elevene har rett på tilrettelagt eksamen. Særskilt tilrettelegging krever ikke at eleven har vedtak om spesialundervisning. Og for ordens skyld: Tilrettelegging kan også bety skriftlig i stedet for muntlig eksamen.

Les mer i forskrift til opplæringslova § 3-32.

Sensorene som retter eksamen er, til det som kanskje er noen elevers overraskelse, også mennesker. Det er en av årsakene til at elevene har klagerett på eksamen. Klaging på karakterer du mener er for svake lønner seg ofte, og koster eleven svært lite.

Aftenposten bringer i dag historien om en elev fra Nordstrand videregående skole i Oslo. Hun gikk fra 2 til 5 på matematikkeksamen ved å sende inn en klage.

Elev- og lærlingombudet hjelper gjerne til med klagebrev og formaliteter. Du finner forøvrig ombudets klage-maler på ombudets klagesider.

Utdanningsdirektoratet har uttalt seg om gjensitting, altså det at en elev må sitte igjen på skolen etter skoledagens slutt. Gjensitting kan brukes som en sanksjon mot elever som bryter skolereglementet.

photo credit: Michael 1952

Sanksjoner kan bare pålegges elever dersom det er hjemmel i skolereglementet. Det felles skolereglementet for Oslo slår fast at elever kan pålegges «tilstedeværelse på skolen før eller etter skoletid i forbindelse med samtaler med lærer/rektor og/eller utføring av pålagte oppgaver». I osloskolen er det derfor bare tillatt med gjensitting knyttet til møter, samtaler eller oppgaver.

Les mer:

• Utdanningsdirektoratets tolkning
• Ordensreglementet for osloskolen

Sett av fire minutter til en liten introduksjon om hva som er nytt i årets regelverk.

Elev- og lærlingombudet i Oslos første screencast! Kom gjerne med tilbakemeldinger om temaer for nye screencaster.

Tilbake på skolen, selv med bukse

Oslo-skolene kommuniserer ikke godt nok reglene for bruk av russeklær på skolen. Elevombudet mottar i disse dager flere spørsmål fra elever som ikke vet om de har lov å bruke russeklær på skolene.

Hovedregelen er at all straff og sanksjon i skolen skal ha hjemmel i skolereglementet eller ordensreglementet. Det finnes ingen slik hjemmel for å gi anmerkning eller bortvisning på grunn av påkledning, ei heller for russeklær.

Skolen har derfor ikke lov å utvise deg eller gi deg anmerkning for å bruke russeklær. De såkalte reglene for bruk av russeklær må derfor tolkes som en oppfordring til elevene om å ikke bruke russeklær før første mai. Hvorvidt elevene ønsker å følge denne oppfordringen er opp til dem selv.

Det er tillatt for skolen å inngå avtaler med russen, for eksempel om å tillate arrangementer på skolen i bytte mot at elevene avstår fra å bruke russeklær frem til en viss dato.

Legg merke til at det finnes noen unntak: Påkledning skal ikke skape problemer for gjennomføringen av undervisningen, og påkledning med budskap som skaper problemer for det psykiske læringsmiljøet kan også forbys. Og selvsagt gjelder ikke dette andre deler av russefeiringen: Det er fortsatt ikke tillatt å være beruset på skolen, elevene er fortsatt pliktig å møte til opplæringen og alle former for hærverk og voldelig opptreden overfor medelever er selvsagt forbudt – også i russetiden.

Se også intervju med Kjell Richard Andersen i Utdanningsetaten, som gjengir den samme informasjonen som her.

photo credit: Joaaso

I forbindelse med NRK Dagsrevyens saker om hets av elever med jødisk bakgrunn i Oslo-skolen, har ombudet fått spørsmål om hvilke hjelpemidler regelverket gir disse elevene og deres foreldre.

Hets på grunn av religiøs og/eller etnisk bakgrunn faller inn under opplæringslovas § 9a-3. Her heter det at alle elever har rett på et skolemiljø som fremmer helse, trivsel, og læring, og at «skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør».

Ombudet gjør oppmerksom på at dette også gjelder skoleveien.

§ 9a-3 slår også fast at skolens ansatte har en plikt til å gripe inn dersom de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for mobbing, vold, diskriminering eller rasisme. Den ansatte skal, dersom det er nødvendig, gripe inn selv, og i alle tilfeller varsle skoleledelsen. Manglende inngripen kan straffes med bøter eller fengsel.

Viktigst av avsnittene i § 9a-3 er det siste, som slår fast at elever og foreldre kan be om tiltak som angår læringsmiljøet, herunder tiltak for å hindre mobbing, vold, diskriminering eller rasisme. Når man ber om slike tiltak skal skolen vurdere hvorvidt det psykososiale læringsmiljøet er godt nok, og ut fra det sette inn tiltak. Økonomiske og ressursmessige vurderinger skal ikke inngå i denne vurderingen.

Dersom elevene eller foreldrene som ba om tiltak er uenige med skolens konklusjoner, eller mener at tiltakene som settes inn ikke er gode nok, kan avgjørelsen påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus for ny behandling.

Elev- og lærlingombudet har utviklet brevmaler for klager på skolemiljøet. Elever og foreldre kan gjerne også ta kontakt med ombudet for mer informasjon og veiledning.

Ombudet gjør også oppmerksom på at mobbing og trakassering i mange tilfeller også er straffbart etter straffeloven. Politiet tar imot anmeldelser.

Aktuelle tiltak kan være:

• Av forebyggende karakter: Opplæringstiltak, sosialt samvær, mobbeprogrammer o.l.
• Av intervenerende karakter: «Vakter» i skolegård og langs skolevei, overvåkingsutstyr, mekling mellom mobber og offer, samarbeid med politiet
• Av strukturell karakter: Bytte av klasse for offer eller mobber, bytte av skole for offer eller mobber

En gjennomgang av Elevundersøkelsen fra våren 2009 viser at elevene i Oslos offentlige, videregående skoler er misfornøyde med skolebyggene sine.

Grafen over viser minimal-, maksimal- og gjennomsnittverdiene for andelen elever på en skole som er misfornøyde med de ulike delene av det fysiske læringsmiljøet. F.eks. kan vi lese av grafen at den verste skolen på «luften i klasserommet» har nesten 80 % misfornøyde elever, mens den beste har rundt 10 %. Gjennomsnittet, den blå prikken, ligger på rundt 30 %.

Samtidig kommer det få klager på det fysiske læringsmiljøet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Elev- og lærlingombudets erfaring er at dette skyldes at elevene ikke blir gjort klar over klagemulighetene sine. For å klage på det fysiske læringsmiljøet, kan enkeltelever, foreldre, elevråd eller skolemiljøutvalg bruke elevombudets klagemal.

Når det gjelder de fire «verstingene» i grafen — luftkvalitet, toalett, garderobe og temperatur — stilles det blant annet følgende krav til skolen (hentet fra veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager, skoler mv.):

• Temperatur: Det skal være 19-26° C, helst under 22°. Det samme gjelder gulvtemperaturen. Det skal være maksimal lufttrekk på 0.15 m/s, og høydegradienten (forskjell på temperatur per meter) må ikke være over 3 °. Maksimaltemperaturen kan overskrides i den aller varmeste perioden, men ikke mer enn to uker per år.
• Luftkvalitet: Det skal være maksimalt 1000 ppm CO₂ i lufta. Radonstråling skal ikke overstige 200 Bq/m³. Dyrehår og andre forurensingskilder skal unngås, og fukt skal forebygges. Muggsporer skal ikke forekomme i lufta.
• Toaletter og garderober: Disse skal være hygieniske, godt rengjorte og enkle å rengjøre. Det skal være minst ett toalett per 20. elev, eller (for gutter) et toalett + et urinal per 30 elever. Toalettene skal være låsbare, og de skal være lett tilgjengelige og i orden. Det skal være separate toaletter for personal og elever, og for jenter og gutter. Garderobene og dusjene skal være bygget slik at det lar seg gjøre å spyle ren alle slukene.

For alle forhold som ikke er tilfredsstillende, kan Fylkesmannen pålegge kommunen å utbedre forholdet, uavhengig av kommunens økonomiske planer. For å klage til Fylkesmannen, må du som elev først klage til skolen og få avslag på utbedring. Deretter kan dette avslaget klages inn til Fylkesmannen.