Rettighetene dine

Generelt

Som lærling er du i to år i en mellomsituasjon – du er både under opplæring og arbeidstaker. Det betyr også at du har to sett med rettigheter: Rettigheter etter opplæringsloven og rettigheter etter arbeidsmiljøloven. Hvis bedriften også har tariffavtale, er du også dekket av de rettighetene som følger av den – for eksempel til lønn og arbeidstidsordninger.

  1. Generelt
  2. Opplæring
  3. Gratis opplæring
  4. Medvirkning
  5. Krav til lærebedriften
  6. Vurdering
  7. Arbeidsmiljø
  8. Avtale/kontrakt

Kilder:

Opplæring

Fordi du er under opplæring fortsatt, har du krav på en opplæring som er tilpasset dine evner og forutsetninger, og du skal ha tilgang på PP-tjenesten og spesialundervisning hvis du trenger det. Opplæringen skal ta utgangspunkt i læreplanen for det faget du tar.

Hva betyr dette i praksis?

  • Bedriften skal tilpasse opplæringen til dine evner og forutsetninger – altså hva du kan fra før, og hva som er spesielt for deg.
  • Du skal ha tilgang på PP-tjenesten hvis du har behov for det, og hvis du har behov for spesialundervisning, skal du få det.
  • Produksjon og opplæring skal legges til rette for at målene i læreplanen blir nådd, og bedriften må ha en intern plan for dette.

Hvor står det om dette?

Gratis opplæring

Som lærling har du samme krav på gratis opplæring som elever, men du kan pålegges å holde deg med utstyr opplæringa gjør det nødvendig å ha, og som ikke går under trykte og digitale læremidler. Det meste skal likevel holdes av lærebedriften etter regler i arbeidsmiljøloven.

Hva betyr dette i praksis?

  • Lærebedriften eller skole skal dekke materialer og andre utgifter i forbindelse med fag-/svenneprøve
  • Arbeidsgiver skal holde personlig verneutstyr som er nødvendig for din sikkerhet.
  • Du skal ha tilgang på nødvendige hjelpemidler for å unngå uheldige fysiske belastninger. Dette skal arbeidsgiver holde.

Hvor står det om dette?

Medvirkning

Retten til medvirkning blir ikke mindre når du går fra opplæring i skole til opplæring i bedrift. Faktisk blir den på enkelte områder større, fordi du får rettigheter som arbeidstaker.

Hva betyr dette i praksis?

  • Du skal delta aktivt i opplæringen, og være med på planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Bedriften skal sørge for at du får erfaring med ulike former for deltakelse og medvirkning i det daglige arbeidet. Som arbeidstaker har du rett og plikt til å medvirke i HMS-arbeidet (Helse, miljø og sikkerhet), og har rett til selvbestemmelse, medinnflytelse og faglig ansvar.
  • Gjennom Elevorganisasjonen skal du være representert i yrkesopplæringsnemnda, som har viktige rådgivende oppgaver i fagopplæringa.

Hvor står det om dette?

Krav til lærebedriften

Lærebedriften får tilskudd for å ha lærlinger. Til gjengjeld stilles det en del krav til lærebedriften det kan være greit at du som lærling kjenner til.

Hva betyr dette i praksis?

  • Lærebedriften må være godkjent av Utdanningsetaten
  • Lærebedriften må kunne gi opplæring etter læreplanene og loven og ha slik virksomhet og slikt utstyr at det er mulig. Hvis ikke, så må den sammen med andre bedrifter i en opplæringsring eller et opplæringskontor kunne tilfredsstille disse kravene.
  • Lærebedriften må jevnlig vurdere hvordan organiseringa, tilrettelegginga og vurderinga av opplæringa bidrar til å nå målene i læreplanen
  • Det må være en eller flere faglige ledere i bedriften, og en eller flere instruktører
  • Hvis bedriften stanser eller ikke kan gi opplæring, må den straks si fra til Utdanningsetaten
  • Bedriften kan miste godkjenninga hvis den ikke lenger tilfredsstiller kravene eller kan gi god nok opplæring
  • Arbeidstakernes representanter skal være med på å vurdere om opplæringa er god nok

Hvor står det om dette?

Vurdering

Du skal ha skikkelig tilbakemelding på jobben du gjør, slik at du kan bli bedre. Du skal selv være med på å vurdere det du har gjort. Opplæringa i bedrift skal også avsluttes med en fag- eller svenneprøve.

Hva betyr dette i praksis?

Underveisvurdering

  • Du har rett til vurdering, god rettledning og tilbakemelding, og skal kunne gjøre god egenvurdering.
  • Underveis skal du få en beskrivende vurdering av hvordan du står i forhold til kompetansemåla i læreplanen som tar sikte på å hjelpe deg å nå målene, og minst en gang i halvåret skal du gjennom en utviklingssamtale. Bedriften har plikt til å dokumentere at opplæring er gitt.
  • Du har krav på å delta i vurderinga av eget arbeid.

Fag-/svenneprøve

  • Lærebedriften eller skolen du gikk på skal melde deg opp til praktisk del av fag-/svenneprøve
  • For at fag-/svennebrev skal utstedes må du ha bestått alle fellesfag og programfag fra videregående (allmennfag og studieretningsfag)
  • Fag-/svenneprøven skal avvikles innen to måneder etter at du var ferdig som lærling.
  • Hvis du ikke består fag-/svenneprøven, kan du ta ny prøve, og du kan avtale med lærebedriften å forlenge læretida
  • Har du gyldig forfall, kan du få utsatt prøven
  • Hvis du har behov for det, kan kommunen samtykke i særlig tilrettelegging av prøven
  • Fusker du eller prøver du å fuske, blir prøven annullert, og ikke bestått
  • Du kan vises bort fra prøven hvis du gjør gjennomføringen vanskelig for deg eller andre på grunn av oppførselen din, men du har krav på å bli advart først
  • Fagprøvens praktiske del har tre karakterer: Bestått meget godt (meget tilfredsstillende måloppnåelse i faget), Bestått (tilfredsstillende og middels måloppnåelse i faget) og Ikke bestått (meget svak eller ingen måloppnåelse i faget). Teoridelen har tallkarakterene 1-6.
  • Har du bestått fag-/svenneprøven, skal du ha både vitnemål og fag-/svennebrev
  • Du kan klage på karakteren på fag-/svenneprøven hvis du har ”Ikke bestått”
  • Klagen kan føre til at karakteren endres til Bestått, at du ikke får medhold, eller at du får ny prøve
  • Klagen sendes til yrkesopplæringsnemnda
  • Klagefristen er 3 uker fra du får vite karakteren eller fra du får begrunnelse for karakteren
  • Hvis det er formelle feil som har påvirket resultatet på prøven, kan du få prøven annullert og mulighet til å gå opp til ny prøve så snart som mulig.

Hvor står det om dette?

Arbeidsmiljø

Som lærling har du et ekstra sterkt lovvern mot dårlig fysisk og psykisk arbeidsmiljø, ettersom du både har rettigheter etter opplæringsloven og etter arbeidsmiljøloven.

Hva betyr dette i praksis?

  • Alle som er knyttet til bedriften skal hindre at lærlinger kommer til skade eller utsettes for krenkende ord eller handlinger
  • Du har vern mot diskriminering for politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming, alder, fordi du er lærling, kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn
  • Du kan ikke avtale dårligere vilkår – muntlig eller skriftlig – enn det som står i arbeidsmiljøloven
  • Du har rett og plikt til å medvirke i forhold til HMS-arbeidet (helse, miljø og sikkerhet)
  • Du og alle andre rundt deg skal si fra til arbeidsgiver og verneombud med én gang hvis du oppdager feil eller mangler som kan medføre fare for liv og helse eller hvis du oppdager trakassering eller diskriminering.
  • Du har rett til å varsle offentlige myndigheter om kritikkverdige forhold, og gjengjeldelse fra arbeidsgiver er strengt forbudt
  • Arbeidsgiver skal sørge for et systematisk HMS-arbeid sammen med arbeidstakerne (deg) og deres tillitsvalgte
  • Bedriften har alltid ansvaret, også for de som jobber for dem med å lede andre
  • Arbeidsmiljøet skal være fullt ut forsvarlig, og skal utvikles og forbedres kontinuerlig.
  • Skader og sykdommer skal forebygges, og uheldige fysiske og psykiske belastninger skal unngås
  • Det skal være tilrettelegging for begge kjønn og for funksjonshemmede, for eksempel i forhold til garderober/dusjer og lignende.
  • Du skal få løpende informasjon om alle systemer som brukes til planlegging og gjennomføring av arbeidet, skal få opplæring i dem og kunne medvirke ved utformingen av dem
  • Du skal ha muligheter for faglig og personlig utvikling i arbeidet
  • Arbeidet skal tilrettelegges ut fra din arbeidsevne, kyndighet (hva du kan), alder og øvrige forutsetninger
  • Du skal ha variasjon og mulighet til å se sammenhengen mellom ulike oppgaver
  • Når det skjer endringer som påvirker din arbeidssituasjon skal du ha tilstrekkelig informasjon og opplæring til å gjøre jobben
  • Du skal ha muligheter for kontakt og kommunikasjon med andre i virksomheten
  • Du skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre, for eksempel i butikk- eller vekterjobb
  • Bygninger, utstyr, lys, støy, stråling osv. skal være fullt forsvarlig i forhold til din helse, miljøet, sikkerhet og velferd.
  • Du skal ha tilgang på nødvendige hjelpemidler, for eksempel gode løfte- og bæreanordninger
  • Ensformig gjentakelsesarbeid, tunge løft, uheldige vibrasjoner, skader fra maskiner og ubekvem arbeidsstilling skal du være vernet mot
  • Hvis det er flere enn 10 som jobber i bedriften, skal det være verneombud du kan kontakte ved arbeidsmiljøproblemer, og i bedrift med flere enn 50 ansatte skal det være arbeidsmiljøutvalg

Lønn og arbeidstid

  • Arbeidstid er all tid du er til disposisjon for arbeidsgiver, og den skal ikke overstige 9 timer i døgnet og 40 timer i uka. Reglene er strengere for nattarbeid og skiftarbeid og arbeidstakere under 18 år – og hvis du har tariffavtale i bedriften, kan det være strengere regler der også. Da er det vanlig med 7,5 time per dag og 37,5 time per uke. Det kan i noen tilfeller være slik at bedriften kan gjennomsnittsberegne arbeidstida, men da skal gjennomsnittet aldri være over 9t/dag og 40t/uke.
  • Arbeid utover avtalt arbeidstid skal bare gjennomføres når det er et særlig og tidsavgrenset behov for det. Hvis bedriften gjennomgående trenger overtid, bør den altså heller ansette flere.
  • Arbeid utover lovens grenser er overtid, og skal normalt ikke være mer enn 10 timer per uke, 25 timer over fire sammenhengende uker og 200 timer i året. Tillitsvalgte og Arbeidstilsynet kan i noen tilfelle tillate mer. Du kan også si deg villig til å jobbe mer, men ikke over 13 timer på en dag og 48 timer per uke.
  • Overtid skal godtgjøres med minst 40% tillegg i lønna per time, og kan etter skriftlig avtale tas ut som avspasering.
  • Du skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i døgnet, og i løpet av uka en arbeidsfri periode på minst 35 timer sammenhengende, og helst inkludert søndag. Tillitsvalgte kan avtale kortere perioder der hvor det er tariffavtale, men da skal du kompenseres med andre hvileperioder eller annet passende vern.
  • Er arbeidsdagen over 5,5 time, skal du ha en halv times pause. Denne skal være lønnet hvis du ikke kan forlate arbeidsplassen, eller det ikke er pauserom der. Arbeider du mer enn to timer over det som er avtalt, har du krav på ekstra pause.
  • Nattarbeid og søndagsarbeid er i utgangspunktet forbudt, hvis ikke arbeidet krever det (for eksempel bakeri).
  • Er du under 18, skal du ikke utføre arbeid som kan medføre fare for din sikkerhet, helse eller utvikling.
  • Er du gravid, har du rett til fri med lønn for svangerskapskontroll, samt 12 uker permisjon under svangerskapet og seks uker etter fødselen. Far eller den som bor med moren har rett til to ukers permisjon i forbindelse med fødselen. Til sammen har foreldrene krav på 12 måneder permisjon. I tillegg har du rett på 12 måneder til for hver av foreldrene (men ikke med lønn)
  • Ammer du, kan du ta ut ammefri i ca en time per dag, og hvis du har sykt barn eller de som passer barnet er syke, har du ekstra permisjonsrettigheter.
  • Ved pleie av nære pårørende i hjemmet som er døende, har du rett til 20 dagers permisjon for pleie.
  • Avtjening av verneplikt eller møteplikt i offentlige organer (bydelsutvalg, meddommer etc.) gir deg også rett til permisjon
  • Hvis du har avbrudd på grunn av lengre permisjon, må Utdanningsetaten samtykke

Hvor står det om dette?

Avtale/kontrakt

Utover det som følger av lov og regelverk, er det arbeidsavtalen og lærekontrakten som styrer hva du har rett på og plikt til i læretida di. Det er derfor viktig å passe på at disse inneholder alt de skal. Lærekontrakten skal godkjennes av Utdanningsetaten og skrives på fastsatt skjema, men arbeidsavtalen kan ha mange ulike former. Det er veldig viktig at du sjekker om bedriften har tariffavtale eller ikke, fordi det er mye som er regulert i denne. Det skal stå i avtalen hvis det er tariffavtale, og du bør be om å få den utlevert også.

Hva betyr dette i praksis?

  • Du skal både ha en skriftlig lærekontrakt som fastslår hvem som har ansvaret for opplæringa, og som er godkjent av Utdanningsetaten, og en skriftlig arbeidsavtale.
  • Arbeidsavtalen skal inneholde:
    • Partenes identitet
    • Arbeidsplassen
    • Beskrivelse av arbeidet, tittel og/eller stillingskategori (viktig for lønnsplassering når du jobber overtid, for eksempel)
    • Tidspunkt for arbeidsforholdets begynnelse og utløp av læretida
    • Bestemmelser om prøvetid inntil seks måneder hvis du er over 21
    • Rett til ferie og feriepenger og fastsettelse av ferietidspunktet
    • Frister for oppsigelse i prøvetida, hvis du har det
    • Lønn, tillegg og godtgjøringer
    • Lengde og plassering av daglig og ukentlig arbeidstid
    • Lengde av pauser
    • Eventuelle avtaler om særlig arbeidstidsordning (gjennomsnittsberegning, fleksitid, etc.)
    • Opplysninger om tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet
  • Husk å få med i avtalen hvilken lønn du skal ha når du jobber overtid og ekstravakter, samt hvor mye lønn du skal få i ulike deler av læretida.
  • Arbeidsavtalen kan bare sies opp/heves hvis lærekontrakten heves
  • Når læretida er over, utløper arbeidsavtalen automatisk, og du må da tegne ny arbeidsavtale hvis du skal fortsette
  • Begge parter kan være enige om å heve kontrakten, men da faller retten til videregående opplæring normalt bort!
  • Hvis dere ikke er enige om å heve kontrakten, må Utdanningsetaten fatte vedtak om å heve etter søknad fra en av dere. Den andre skal da få uttale seg. Kontrakten kan da bare heves hvis en av de følgende grunnene gjelder:
    • Den andre har gjort vesentlige brudd på pliktene sine (du har begått underslag, bedriften ikke gir deg opplæring, arbeidsmiljøloven brytes etc.)
    • Den andre ikke er i stand til å fortsette i læreforholdet (bedriften flytter eller du flytter, sykdom, konkurs etc.)
    • Lærlingen sier skriftlig det er en vesentlig ulempe å stå ut kontraktstida
  • Hvis læretida avbrytes har du rett på attest for delen av kontraktstida du har gjennomført
  • Hvis lærebedriften stanser, ikke lenger er godkjent eller Utdanningsetaten mener opplæringa ikke er tilfredsstillende, skal Utdanningsetaten finne ny læreplass til deg.

Hvor står det om dette?