Rettigheter i offentlig skole

Generelt

Som elev i offentlig videregående har du en god del ulike rettigheter. Disse har bakgrunn i mange lover og regler. De viktigste lovene er opplæringsloven og forvaltningsloven. I tillegg finnes det forskrift til opplæringsloven og hele læreplanverket. Oslo kommune har også laget eget ordensreglement og reglement for driftsstyret på skolen. Artiklene du finner her er ment å gjøre at du slipper å lese disse lovene og reglene for å finne ut om rettighetene dine.

Temaer

  1. Generelt
  2. Gratis skole
  3. Tilpasset opplæring
  4. Elevmedvirkning
  5. Skolemiljø
  6. Vurdering
  7. Fravær
  8. Klage på vurdering
  9. Inntak
  10. Refsing/straff

Kilder:

Gratis skole

Videregående opplæring skal være gratis. Derfor skal det meste være dekket av skolen, og det som ikke er dekket der, får du støtte av Lånekassen til.

Hva betyr dette i praksis?

  • Du skal få alle nødvendige trykte og digitale læremidler av skolen. Dette vil for eksempel si at du skal få tilgang på PC og internett, lærebøker, artikler dere bruker i undervisningen og lignende. I tillegg skal skolen ha tilgang på nødvendig utstyr og inventar. Dette gjelder også om du trenger spesialundervisning, men her er det staten, ikke fylkeskommunen, finansierer dette.
  • Fylkeskommunen skal enten sørge for skoleskyss eller månedskort som maksimalt koster halvparten av månedskort for voksne.
  • Du har krav på stipend fra Lånekassen til å dekke annet nødvendig utstyr som opplæringen vanligvis gjør det nødvendig å ha (som arbeidstøy, kalkulator etc.). Størrelsen på stipendet varierer med utdanningsprogrammet du går på, men er fra 870,- til 2 800,- per år i 2010-2011.
  • Skolen kan kreve en egenandel for å gi deg tilgang på bærbar PC, men denne må ikke være høyere enn minstesatsen for utstyrsstipendet fra Lånekassen (som i 2010-2011 er 870,-). Etter endt videregående opplæring skal du få beholde PC-en, og hvis du slutter skal du få kjøpe den for tilsammen tre ganger stipendbeløpet.
  • Fra skoleåret 2009-2010 gjelder tilbudet om gratis skolebøker og utstyrsstipend alle elever i videregående opplæring.

Hvor står det om dette?

Tilpasset opplæring

Du har krav på at opplæringen skal være tilpasset dine evner og forutsetninger. Skolen skal stimulere deg til å bli bedre til å lære, og du skal få jobbe med varierte arbeidsmetoder. Gruppene du er i, må ikke være større enn at det er mulig for deg å føle sosial tilhørighet.

Hva betyr dette i praksis?

  • Du skal få oppgaver og utfordringer som er tilpasset hva du kan fra før
  • Læreren skal hjelpe deg med å finne ut hvordan du lærer best
  • Gruppen (klassen) din må ikke være for stor eller for liten til at du kan ha det bra i den.
  • Arbeidsmetodene dere bruker må varieres og tilpasses deg.

Hvor står det om dette?

Elevmedvirkning

Du har krav på å være med å bestemme hvordan opplæringa skal gjennomføres og hvordan du skal vurderes. I tillegg har du krav på å være med å bestemme hvordan skolen skal styres. Skolen skal legge til rette for at du kan medvirke, og kan ikke skylde på at du ikke kan nok til å medvirke – det er skolens ansvar å gi deg nødvendig kunnskap. Samtidig har du et ansvar for å være aktivt med. Hvis ikke, vil ikke elevmedvirkning fungere. Husk at elevmedvirkning også er en god trening til arbeidslivet!

Hva betyr dette i praksis?

  • Læreren må diskutere arbeidsmetoder med deg
  • Læreren må sørge for at du vet hvilke valgmuligheter som finnes, og hvilke konsekvenser valgene får
  • Du skal ha minst én elevsamtale med kontaktlærer i halvåret
  • Læreren skal diskutere utviklingen din med deg jevnlig
  • Skolen skal ha et driftsstyre med elevrepresentanter med stemmerett, og elevrepresentantene kan ikke hives ut av møtet.
  • Elevrådet kan møte i driftsstyret i tillegg til elevrepresentantene, men kun med talerett
  • Skolen skal ha skolemiljøutvalg med rent flertall elever
  • Det skal være minst én representant i elevrådet per tjuende elev.
  • Elevrådet skal kunne holde allmøte

Hvor står det om dette?

Skolemiljø

Du har krav på et godt skolemiljø. Både det fysiske og det psykososiale miljøet må være bra nok til å fremme læring. Med fysisk skolemiljø mener vi alt du kan ta, se og føle på rundt deg, slik som lys og lyd, møbler/inventar, renhold osv. Med psykososialt miljø mener vi forholdet du har til menneskene rundt deg. Du skal ikke bli utsatt for noe som kan krenke deg, verken fra lærere eller elever. Du har rett til nødvendig rådgivning og det utstyret du trenger. Det skal ikke være reklame i skolen som medfører kommersielt press eller som kan påvirke holdninger, oppførsel eller verdier (hva du tror på). Du skal trives på skolen, og skal ha en arbeidsplass som er tilpasset behovene dine. Du har krav på å være med på både planlegging og gjennomføring av tiltak for å bedre skolemiljøet.

Hva betyr dette i praksis?

  • Alle som jobber i skolen har et ansvar for å hindre at du skades eller blir utsatt for noe som er krenkende
  • Skolen kan ikke straffe deg fysisk
  • Du skal ha en kontaktlærer som har ansvar for å følge deg opp
  • Skolen skal gi deg nødvendig rådgivning om sosiale spørsmål og om karriere
  • Du skal ha tilgang til det du trenger av læremidler og utstyr, som bøker, PC, pulter osv.
  • Reklame som er kommersiell (forsøker å selge noe) eller som kan påvirke hva du mener eller hvordan du oppfører deg, skal ikke finnes på skolen
  • Luftkvalitet, lys, støy, temperatur, hygieniske forhold (vasker, toaletter, dusjer, garderober, renhold), pult- og stolhøyder m.m. skal følge anerkjente fagnormer. Dette betyr for eksempel at:
    • Det bør være minst 2 m2 plass per elev – helst mer;
    • skolen bør ha en god renholdsplan;
    • temperaturen bør ligge mellom 19 og 26o C, og helst ikke over 22o C (høyere temperaturer kan tolereres i totalt to uker i året om sommeren);
    • lufthastigheten bør maksimalt være 0,15 m/s;
    • det bør ikke være over 1800 mg CO2 per m3;
    • radonnivået bør ikke være over 200 Bq/m3;
    • trapper og ganger bør ha lysstyrke på minst 100 lux; undervisningsrom bør ha minst 300 lux på pulten og 500 lux på tavlen;
    • støynivået fra tekniske installasjoner bør ikke overstige 32 dBA i undervisningsrom;
    • støynivået fra utendørs støy bør ikke overstige 30 dBA innendørs;
    • det bør være minst ett vannklosett per 20 jenter og et per 20 gutter (eller et per 30 gutter og ett urinal).
  • Arbeidsplassen din (pult og stol, lys etc.) skal være tilpasset dine behov – dvs. både hvor høy du er, synet ditt, hørselen din, om du har en funksjonshemning etc.
  • De som jobber i skolen har plikt til å gripe inn og varsle rektor hvis du blir utsatt for noe som er krenkende, både ord og handlinger, særlig vold, mobbing, diskriminering eller rasisme. Den plikten har de, uansett om det er en elev eller en lærer som gjør det.
  • Hvis du eller foreldrene dine ber om at det gjøres noe med miljøet – både fysisk og psykososialt, må skolen behandle det som en vanlig klage. Både hvis skolen avviser det du ber om og hvis den ikke gjør noe – eller hvis den gjør feil ting – kan du klage til Fylkesmannen.
  • Elevrådet kan oppnevne to skolemiljørepresentanter som kan møte i arbeidsmiljøutvalget på skolen. De har rett til opplæring i jobben og fritak fra undervisning for å gjøre jobben sin godt nok.
  • Elevrådet skal holdes informert om ting som kan påvirke skolemiljøet.
  • Du har krav på å bli engasjert i både planlegging og gjennomføring av HMS-arbeidet ved skolen (helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet)
  • Hvis skolen bryter reglene om elevenes arbeidsmiljø, kan de ansvarlige straffes med bøter eller fengsel.
  • Det skal være gode steder å spise som også gjør at du kan være sosial under måltidet, og det skal være rom for både aktivitet og hvile

Hvor står det om dette?

Vurdering

Vurdering er alle tilbakemeldingene du får på arbeidet du gjør på skolen – både det læreren sier til deg, det læreren skriver på prøver, det som er tilbakemeldinger på Fronter og det du får i karakterer. Vurderingen skal hjelpe deg å lære bedre, utvikle deg og utvikle kompetansen din (hva du vet og kan). Vurderingen skal være et grunnlag for tilpasset opplæring, og sluttvurderinga gir grunnlag for opptak til videre utdanning eller jobb. Utgangspunktet for vurdering er prinsipper for opplæringen, generell del av læreplanen og læreplanen for de enkelte fagene. Du har krav på god tilbakemelding og rettledning, og skal selv være med på vurderingen av deg. Reglene skiller mellom vurdering underveis (underveisvurdering) og vurdering du får på slutten av skoleåret (sluttvurdering). De skiller også mellom vurdering med karakter, og vurdering uten karakter.

Vi skiller mellom sluttvurdering (standpunktkarakter og eksamen) og underveisvurdering (alle andre tilbakemeldinger).

Hva betyr dette i praksis?

Generelt

  • Du skal kunne delta i vurdering av eget arbeid
  • Hensikten med vurderingen underveise er å hjelpe deg til å lære bedre og utvikle kompetansen din
  • Underveisvurdering kan følges av karakter for å vise deg hvor du ligger an, men den skal alltid være begrunnet
  • Du skal ha karakter i alle fag, og i orden og i atferd

Karakterer

  • Fagkarakteren skal vise hva du kan når den blir satt, i forhold til hva som er forventet da (altså skal karakteren etter 1. termin vise hva du kan ut fra hva skolen kan vente av deg etter et halvt skoleår)
  • Standpunktkarakteren skal være basert på hva du kan på slutten av opplæringa, og skal derfor ikke være noen form for gjennomsnitt av terminkarakterer.
  • Grunnlaget for standpunktkarakteren er kompetansemålene i læreplanen.
  • Dine forutsetninger, din orden og din oppførsel skal ikke trekkes inn i fagkarakteren (unntaket er hvis det er snakk om kompetansemål som går inn på samarbeid, omsorg etc.)
  • Høyt fravær kan gjøre at du mister karakteren i et fag, hvis det betyr at læreren ikke har grunnlag nok til å se hvordan du står i forhold til målene i læreplanen
  • Midt i skoleåret skal du få halvårsvurdering med karakter (tidl. kalt terminkarakter). Den kan du ikke klage på.
  • Alle karakterer du får underveis i skoleåret – om det er på prøver, presentasjoner, innleveringer eller andre ting – skal begrunnes, og du skal få veiledning om hvordan du kan bli bedre eller hva du må jobbe med
  • På slutten av skoleåret skal du få standpunktkarakterer, og de kan du klage på.
  • Karakterskalaen for fagkarakterer er slik:
    • 1: Svært lav kompetanse i faget (ikke bestått)
    • 2: Lav kompetanse i faget
    • 3: Nokså god kompetanse i faget
    • 4: God kompetanse i faget
    • 5: Veldig god kompetanse i faget
    • 6: Fremragende kompetanse i faget
  • Karakterskalaen for orden og atferd er slik:
    • God (G): Vanlig god orden/atferd
    • Nokså god (Ng): Klare avvik fra vanlig orden/atferd
    • Lite god (Lg): I ekstraordinære tilfeller ved store avvik fra vanlig orden/atferd
  • Både ordenskarakteren og atferdskarakteren skal ta hensyn til forutsetningene dine, og skal vanligvis ikke bli avgjort av enkelthendelser. Standpunktkarakteren i begge skal baseres på hva du har gjort siste halvår i skoleåret. Det kan ikke fastsettes et antall anmerkninger som automatisk gir nedsatt i orden eller i atferd. Det skal med andre ord foretas en individuell vurdering av din situasjon.
  • Ordenskarakteren skal baseres på arbeidsinnsats og om du følger ordensreglene. Ugyldig fravær kan gi nedsatt.
  • Atferdskarakteren skal baseres på hvordan du oppfører deg når skolen har ansvaret for deg, og på skoleveien, og om du følger ordensreglene.
  • Hvis du risikerer å ikke få karakter på grunn av fravær, eller å bli satt ned i orden eller atferd (eller begge), må du og dine foreldre/foresatte (hvis du er under 18) få beskjed om det i tide til at du kan forbedre deg. Du har ikke lenger krav på skriftlig varsel hvis du risikerer karakteren 1, men husk at skolen skal ha gitt deg begrunnelse og veiledning underveis, slik at du skal kunne forbedre deg.

Eksamen

  • Når du blir trukket ut til eksamen, skal du få vite om hvilket fag det er 48 timer før eksamen, og da skal lørdager, søndager og høytidsdager ikke telle med.
  • Eksamen skal være lagt opp slik at du kan få vist både bredde (at du kan mye forskjellig) og dybde (at du kan ting godt).
  • 1 i standpunktkarakter gir deg rett til særskilt eksamen hvis du ikke skal opp til eksamen i faget. Står du på eksamen, står du i faget – selv om standpunktkarakteren blir stående på vitnemålet.
  • Får du 1 på eksamen, har du rett til ny eksamen, og får beholde standpunktkarakteren hvis du tar ny eksamen. Dette må du gjøre ved første mulighet.
  • Tar du særskilt eller ny eksamen i løpet av skoletida, får du førstegangsvitnemål. Hvis du må ta særskilt eller ny eksamen etter Vg2, får du ikke førstegangsvitnemål.
  • Har du fått dokumentert gyldig forfall til eksamen – dvs at du ikke kunne møte, at du ikke kunne vite det på forhånd, og at det ikke var din skyld, så har du rett til utsatt eksamen. Dette må du gjøre ved første mulighet.
  • Særskilt, ny og utsatt eksamen holdes samtidig, og du må selv si fra til skolen at du vil ha slik eksamen.
  • Prøver du å fuske på eksamen, blir eksamen annullert, men du har rett til å fullføre prøven. Du kan klage til Fylkesmannen på vedtak om annullering.
  • Formelle feil (for lite/for mye tid, at du ikke kan få vist bredde/dybde, grove feil i oppgaven, osv.) gjør at du kan klage til Utdanningsdirektoratet, som kan annullere eksamen.
  • Hvis du ikke retter deg etter reglene på eksamen (for eksempel hvis du forstyrrer andre) kan du bli vist bort. Hvis du mener det er gjort en feil, kan du klage til Fylkesmannen.

Vitnemål/kompetansebevis (dokumentasjon)

  • Du har rett til å få dokumentasjon fra skolen på hva du har oppnådd. Du har også rett på ny dokumentasjon hvis du får nye karakterer, eller hvis du mister den gamle.
  • For å få vitnemål må du ha bestått alle fag og eksamener, bortsett fra hvis du har fått fritak i noen fag.
  • Førstegangsvitnemål får du bare hvis du har bestått på normal tid.
  • Hvis du går på yrkesfag, kan du i noen tilfeller få vitnemål selv om du mangler bestått i to fag, forutsatt at du enten har hatt fritak for vurdering i faget, eller at du har ”spesifikke lærevansker” (lese- og skrivevansker, mattevansker etc.)
  • Kan du ikke få vitnemål, har du krav på kompetansebevis, som viser hvilke karakterer du har fått.
  • Tar du privatisteksamen, erstatter eksamenskarakteren alle tidligere karakterer i faget.

Hvor står det om dette?

Fravær

Alt fravær skal i utgangspunktet føres på dokumentasjonen din, men det er en del unntak. Det viktigste er at du og lærerne dine er flinke til å snakke sammen om hvorfor du har vært borte, og at du er flink til å dokumentere fraværet når du har grunn til å være borte, slik at ikke gyldig fravær blir ført som ugyldig fravær, og dermed kan føre til nedsatt ordenskarakter.

Hva betyr dette i praksis?

  • Alt fravær skal føres i dager og timer.
  • Du kan kreve å få årsaken til fraværet ditt ført på dokumentasjonen, men da må du selv dokumentere grunnen (for eksempel legeerklæring ved sykdom, attest fra organisasjon ved organisasjonsarbeid over 10 dager etc.)
  • Avtale med rektor eller faglærer om studiearbeid er ikke fravær i det hele tatt
  • Skoleadministrative gjøremål (hjelpe lærer/administrasjon med praktiske ting, møter på skolen, møter hvor du representerer skolen osv.) er ikke fravær i det hele tatt. Dette gjelder elevrådsarbeid. Husk på at det skal være avtalt. Du har ikke rett til å få gjøre så mye skoleadministrativt arbeid som du ønsker.
  • Rektor skal stryke inntil 10 dager fravær som skyldes en disse forholdene:
    • politisk arbeid i partier og organisasjoner
    • arbeid som tillitsvalgt
    • hjelpearbeid (for eksempel for Røde Kors)
    • lovpålagt oppmøte (som sesjon eller møte i retten)
    • helsegrunner (langvarig sykdom)
    • velferdsgrunner (for eksempel alvorlig sykdom eller død i familien)
    • representasjon i arrangementer på nasjonalt og internasjonalt nivå (f.eks. idrettsarrangementer)
  • Fraværet nevnt over må dokumenteres med invitasjon, innkallelse e.l. Velferdsgrunner dokumenteres med melding fra foreldre (for elever under 18 år) eller egen, signert melding (for elever over 18 år). Helsegrunner skal dokumenteres med attest fra lege.
  • Er du i et annet trossamfunn enn Den norske kirke, kan du bruke inntil to av de 14 dagene på religiøse høytider.
  • Hvis du får fri av skolen, bør skolen legge til rette for at du kan kompensere for at du har vært borte, slik at du får karakter i alle fag.
  • Skolen kan ikke sette opp en grense i prosent eller antall timer som skal til for å miste karakter i et fag. Det skal foretas en individuell vurdering av om læreren har grunnlag for å vurdere deg eller ikke opp mot målene i læreplanen.

Hvor står det om dette?

Klage på vurdering

Karakterer kan ofte bli satt på feil grunnlag, og de som setter karakterer er bare mennesker. Derfor finnes det gode muligheter til å klage, når du mener at en karakter er urettferdig eller når du mener det har blitt gjort feil som har påvirket resultatet.

Hva betyr dette i praksis?

  • Du kan klage på standpunktkarakter, eksamenskarakter, karakter på fag-/svenneprøve og vedtak om ikke å sette karakter.
  • Rett til å klage har du selv, den du gir fullmakt til å klage, og foreldrene dine når du er under 18.
  • Resultatet av klagen kan være at karakteren blir uendra, at den settes opp eller også at den settes ned.
  • Resultatet av klagen er endelig, og du kan ikke klage på det.
  • Skolen skal informere deg om reglene for å klage
  • Klagen skal sendes til skolen
  • Fristen for å klage på eksamens- eller standpunktkarakterer er 10 dager fra du fikk vite om eller burde ha gjort deg kjent med karakteren.
  • Du har rett på begrunnelse (bortsett fra på skriftlig eksamen – der har du rett til å se svaret ditt og sensorenes retningslinjer).
  • Hvis du ber om begrunnelse, løper fristen på 10 dager på nytt fra du har fått begrunnelsen.
  • Klagen må være skriftlig, datert og underskrevet, og må inneholde hva du klager på, i tillegg til informasjon som gjør det mulig å avgjøre klagen
  • Ved muntlig eksamen kan du klage på formelle feil som har hatt noe å si for resultatet. Får du medhold, blir klagen annullert, og det blir gjennomført ny eksamen, med ny sensor. Er det trekkeksamen, trekkes faget på nytt – du har altså ikke rett til å komme opp i det samme faget.
  • I forhold til standpunktkarakter, kan du klage på at du ikke har fått karakter, eller at rutinene for karakterfastsetting ikke er fulgt – for eksempel at du har blitt bedømt etter andre ting enn læreplanen, eller bare deler av den, at læreren ikke har gitt deg begrunnelse og rettledning underveis, at du ikke har blitt tatt med i vurderingen osv.
  • Får du medhold, skal rektor og faglærer sammen sette ny karakter (i standpunkt).

Hvor står det om dette?

Inntak

Retten til videregående opplæring er en sentral rettighet. For å ha rett, må du ha lovlig opphold i Norge og ha norsk grunnskole eller tilsvarende. Du har rett til tre års videregående opplæring (eller fire hvis du skal ha opplæring i bedrift), som du må ta ut i løpet av fem (seks) sammenhengende år, før du fyller 24. Du har rett til inntak på ett av tre prioriterte utdanningsprogram på Vg1 (første år), og har rett til å gjøre omvalg én gang – da får du ett år ekstra. For å få lov til å komme videre, må du egentlig ha bestått alle fag i Vg1 som Vg2 bygger videre på, og for Vg3 må du ha bestått de fagene i Vg2 som Vg3 bygger på, men skolen kan vurdere at du kan nok til å gå videre. I praksis skjer dette ofte. Hvis du ikke får læreplass, har du krav på opplæring i skole, i et Vg3-programområde som bygger videre på Vg2-kurset ditt.

Hva betyr dette i praksis?

  • Søknadsfristen for videregående opplæring er 1. mars (1. februar hvis du har behov for spesialundervisning)
  • Vedtak om inntak kan du klage på
  • Har du lovlig opphold i Norge og norsk grunnskole eller tilsvarende, har du rett til tre års videregående opplæring som du må ta ut i løpet av fem sammenhengende år, før du blir 24.
  • Hvis du skal ta deler av opplæringa i bedrift (yrkesfag), får du ett års ekstra rett og ett år lenger å ta ut retten på (altså fire år innenfor seks år)
  • Du har lov til å gjøre omvalg én gang, uten at det går ut over retten din.
  • Du må bestå alle fag på lavere nivå som et høyere nivå bygger på, for å komme inn videre, men skolen kan velge å gi deg plass på høyere nivå (Vg2/Vg3) hvis de mener du har nok kompetanse. Husk at du kan ha rett til særskilt eksamen hvis du har strøket i et fag (se Vurdering). Husk også at du må ha bestått alle fag for å få vitnemål, uansett om du har gått alle årene!
  • Første året (Vg1) har du rett til inntak på ett av tre prioriterte utdanningsprogram.
  • Andre året har du (hvis du har bestått Vg1) rett til inntak på Vg2 på programområder som bygger på Vg1-året ditt.
  • Tredje året har du (hvis du besto Vg2) rett til inntak på Vg3 på programområder som bygger på Vg2-året ditt, eller på læreplass der hvor det er lagt opp til det.
  • Du har ikke rett til å komme inn på den skolen du ønsker eller til førstevalget ditt, hvis andre har høyere poengsum enn deg og det er fullt.
  • For å få læreplass, må du ha bestått Vg2 og tilfredsstille kravene som lærebedriften stiller – men de kravene må være saklige. Det er Utdanningsetaten som formidler læreplass. Bedriftene har lov til å si nei. Pass på at du bedriften du vil være lærling i er godkjent lærebedrift!
  • Det er mulig å miste retten til videregående opplæring hvis Byrådsavdeling for barn og utdanning bestemmer det, men det skal veldig mye til. Du må blant annet ha blitt bortvist fra skolen for resten av skoleåret, og de må ha prøvd andre løsninger først. Et slikt vedtak kan du klage på.

Hvor står det om dette?

Refsing/straff

Hvis du bryter skolens ordensreglement, kan skolen ”refse” (straffe) deg, men det er strenge regler for hva skolen har lov til å gjøre, og ikke kan gjøre.

Hva betyr dette i praksis?

  • Du kan utvises i inntil fem dager av rektor hvis du alvorlig eller flere ganger bryter ordensreglene. Rektor må ha snakket med lærerne dine først.
  • Hvis du gjør ting over lengre tid som i alvorlig grad forstyrrer ro og orden på skolen, kan Utdanningsetaten vise deg bort fra skolen resten av året.
  • Hvis du blir utvist for resten av året, kan du i tillegg miste retten til videregående opplæring.
  • Utvisning og tap av rettigheter kan bare skje etter at andre tiltak er forsøkt gjennomført.
  • Lærer eller avdelingsleder har ikke lov til å utvise deg – bare rektor har lov til det.
    • Unntaket er for enkelttimer, der læreren kan utvise deg i sin undervisningsøkt, inntil to klokketimer, dersom rektor har gitt lærerne på skolen denne myndigheten. Alle de andre kriteriene for utvisning må fortsatt være tilstede
  • Skolen skal ha informert deg om hvilke regler som er brutt og hvorfor du straffes
  • Du skal gis mulighet til å gjøre opp for deg
  • Skolen kan i utgangspunktet bare straffe deg etter ordensregler og lov
  • Fysisk refsing er ikke lov, men du kan bli satt til å gjøre arbeid som rydding, vasking etc
  • Kollektiv avstraffelse er ikke lov
  • Du kan straffes med:
    • Oppgaver for å rette opp skader
    • Tilstedeværelse før eller etter skolen – enten for samtale eller for å gjøre pålagte oppgaver – eller begge deler
    • Muntlig eller skriftlig advarsel, enten fra lærer eller fra rektor
    • Utvisning fra timen
    • Utvisning resten av dagen
    • Midlertidig eller permanent klasse- eller skolebytte
    • Utvisning inntil 5 dager
    • Utvisning resten av året
    • Tap av rett til videregående opplæring
    • Anmeldelse av ulovlige forhold
    • Nedsatt karakter i orden eller i atferd
    • Beslag av mobiltelefon resten av dagen for brudd på skolens mobilregler – og en uke ved gjentatte beslag. Tre lange beslag kan straffes med nedsatt i orden eller oppførsel.
    • Forbud mot bruk av internett ved brudd på internettreglene til skolen
    • Andre ting som står i skolens ordensreglement
  • Ved mye forsentkomming eller fravær, skal kontaktlærer ha en samtale med deg hvor det settes opp referat med mål og tiltak til forbedring.
  • Trusler om vold, bruk av vold eller mobbing kan medføre bortvisning
  • Du kan ikke bli pålagt mer arbeid for å rette opp skader enn det som står i forhold til det du har gjort, og som du har forutsetning for å klare
  • Du har krav på å bli varslet og forelagt alle relevante opplysninger og uttale deg, før avgjørelsen om straff treffes.
  • Avgjørelse om straff bør alltid begrunnes.

Hvor står det om dette?