Rettigheter i privat skole

Disse sidene er tilpasset for deg som er elev på en vanlig privat videregående skole med godkjenning etter friskoleloven (se lista nedenfor for å se hvilke skoler dette gjelder).

Innholdet på disse sidene er riktig for deg hvis du går på en av disse skolene:

 

Generelt

Som elev i en privat videregående skole har du mange av de samme rettighetene som elever i offentlige skoler, men noen ting er forskjellig. Privatskolene drives under friskoleloven og forskrift til den. Mange av reglene her er de samme som i opplæringsloven, blant annet om vurdering. Reglene i opplæringsloven om spesialundervisning og skolemiljø gjelder også for private skoler.

Når du går på en privatskole har du også en avtale med skolen, og denne avtalen styrer hva du har krav på, i tillegg til hva loven krever. Fordi du har kjøpt en tjeneste av skolen, har du rett til å få det du har betalt for. Hvis du kan dokumentere at du ikke har fått god nok opplæring og at skolen ikke har rettet opp dette innen rimelig tid etter du har bedt om det, kan du ha krav på avslag i prisen, heving av avtalen eller erstatning. Skolen kan heller ikke gjøre ulovlige eller urimelige avtalevilkår gjeldende, og kan heller ikke gi deg feil informasjon om hva du kjøper.

Rettighetene du finner her gjelder for deg som går på en vanlig privat videregående skole med parallell i offentlig skole, godkjent etter friskoleloven.

Gå rett til tema:

  1. Generelt
  2. Gratis skole
  3. Elevmedvirkning
  4. Skolemiljø
  5. Vurdering
  6. Fravær
  7. Klage på vurdering
  8. Inntak
  9. Refsing/straff
  10. Skolepenger
  11. Forbrukerrettigheter

Kilder:

Gratis skole

Videregående opplæring skal være gratis. Derfor skal det meste være dekket av skolen, og det som ikke er dekket der, får du støtte av Lånekassen til. Skolepenger på private skoler er ikke omfattet av gratisprinsippet. Se avsnittet om skolepenger for mer om dette.

Hva betyr dette i praksis?

  • Du skal få alle nødvendige trykte og digitale læremidler av skolen. Dette vil for eksempel si at du skal få tilgang på PC og internett, lærebøker, artikler dere bruker i undervisningen og lignende. I tillegg skal skolen ha tilgang på nødvendig utstyr og inventar. Dette gjelder også om du trenger spesialundervisning, men her er det staten, ikke fylkeskommunen, finansierer dette.
  • Kommunen skal enten sørge for skoleskyss eller månedskort som maksimalt koster halvparten av månedskort for voksne.
  • Du har krav på stipend fra Lånekassen til å dekke annet nødvendig utstyr som opplæringen vanligvis gjør det nødvendig å ha (som arbeidstøy, kalkulator etc.). Størrelsen på stipendet varierer med utdanningsprogrammet du går på.
  • Skolen kan kreve en egenandel for å gi deg tilgang på bærbar PC, men denne må ikke være høyere enn minstesatsen for utstyrsstipendet fra Lånekassen. Etter endt videregående opplæring skal du få beholde PC-en, og hvis du slutter skal du få kjøpe den for tilsammen tre ganger stipendbeløpet.

Hvor står det om dette?

Elevmedvirkning

Kravene til elevmedvirkning i offentlig og privat skole er i all hovedsak de samme. Du har krav på å være med å bestemme hvordan opplæringa skal gjennomføres og hvordan du skal vurderes. I tillegg har du krav på å være med å bestemme hvordan skolen skal styres. Skolen skal legge til rette for at du kan medvirke, og kan ikke skylde på at du ikke kan nok til å medvirke – det er skolens ansvar å gi deg nødvendig kunnskap. Samtidig har du et ansvar for å være aktivt med. Hvis ikke, vil ikke elevmedvirkning fungere.

Hva betyr dette i praksis?

  • Læreren må diskutere arbeidsmetoder med deg
  • Læreren må sørge for at du vet hvilke valgmuligheter som finnes, og hvilke konsekvenser valgene får
  • Du skal ha minst én elevsamtale i halvåret
  • Læreren skal diskutere utviklingen din med deg jevnlig
  • Skolen skal ha et styre hvor elevrådet kan møte med talerett og rett til å få protokollført sine meninger.
  • Elevrådet kan oppnevne to skolemiljørepresentanter som har krav på opplæring og fri for å gjøre jobben sin.
  • Det skal være minst fem representanter i elevrådet, og det skal velges innen tre uker etter skolestart.

Hvor står det om dette?

Skolemiljø

Bestemmelsene i opplæringslovens kapittel 9a om skolemiljøet gjelder fullt ut på de private skolene også. I tillegg har friskoleloven noen egne bestemmelser for de private skolene. Du har krav på et godt skolemiljø. Både det fysiske og det psykososiale miljøet må være bra nok til å fremme læring. Med fysisk skolemiljø mener vi alt du kan ta, se og føle på rundt deg, slik som lys og lyd, møbler/inventar, renhold osv. Med psykososialt miljø mener vi forholdet du har til menneskene rundt deg. Du skal ikke bli utsatt for noe som kan krenke deg, verken fra lærere eller elever. Du har rett til nødvendig rådgivning og det utstyret du trenger. Det skal ikke være reklame i skolen som medfører kommersielt press eller som kan påvirke holdninger, oppførsel eller verdier (hva du tror på). Du skal trives på skolen, og skal ha en arbeidsplass som er tilpasset behovene dine. Du har krav på å være med på både planlegging og gjennomføring av tiltak for å bedre skolemiljøet.

Hva betyr dette i praksis?

  • Alle som jobber i skolen har et ansvar for å hindre at du skades eller blir utsatt for noe som er krenkende
  • Skolen kan ikke straffe deg fysisk
  • Du skal ha en kontaktlærer som har ansvar for å følge deg opp
  • Skolen skal gi deg nødvendig rådgivning om sosiale spørsmål og om karriere
  • Du skal ha tilgang til det du trenger av læremidler og utstyr, som bøker, PC, pulter osv.
  • Reklame som er kommersiell (forsøker å selge noe) eller som kan påvirke hva du mener eller hvordan du oppfører deg, skal ikke finnes på skolen
  • Luftkvalitet, lys, støy, temperatur, hygieniske forhold (vasker, toaletter, dusjer, garderober, renhold), pult- og stolhøyder m.m. skal følge anerkjente fagnormer. Dette betyr for eksempel at:
    • Det bør være minst 2 m2 plass per elev – helst mer
    • Skolen bør ha en god renholdsplan
    • Temperaturen bør ligge mellom 19 og 26o C, og helst ikke over 22o C (høyere temperaturer kan tolereres i totalt to uker i året om sommeren)
    • Lufthastigheten bør maksimalt være 0,15 m/s
    • Det bør ikke være over 1800 mg CO2 per m3
    • Radonnivået bør ikke være over 200 Bq/m3
    • Trapper og ganger bør ha lysstyrke på minst 100 lux
    • Undervisningsrom bør ha minst 300 lux på pulten og 500 lux på tavlen
    • Støynivået fra tekniske installasjoner bør ikke overstige 32 dBA i undervisningsrom
    • Støynivået fra utendørs støy bør ikke overstige 30 dBA innendørs
    • Det bør være minst ett toalett per 20 elever.
  • Arbeidsplassen din (pult og stol, lys etc.) skal være tilpasset dine behov – dvs. både hvor høy du er, synet ditt, hørselen din, om du har en funksjonshemning etc.
  • De som jobber i skolen har plikt til å gripe inn og varsle daglig leder hvis du blir utsatt for noe som er krenkende, både ord og handlinger, særlig vold, mobbing, diskriminering eller rasisme. Den plikten har de, uansett om det er en elev eller en lærer som gjør det.
  • Hvis du eller foreldrene dine ber om at det gjøres noe med miljøet – både fysisk og psykososialt, må skolen behandle det som en vanlig klage. Både hvis skolen avviser det du ber om og hvis den ikke gjør noe – eller hvis den gjør feil ting – kan du klage til Fylkesmannen.
  • Elevrådet kan oppnevne to skolemiljørepresentanter som kan møte i arbeidsmiljøutvalget på skolen. De har rett til opplæring i jobben og fritak fra undervisning for å gjøre jobben sin godt nok.
  • Elevrådet skal holdes informert om ting som kan påvirke skolemiljøet.
  • Du har krav på å bli engasjert i både planlegging og gjennomføring av HMS-arbeidet ved skolen (helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet)
  • Hvis skolen bryter reglene om elevenes arbeidsmiljø, kan de ansvarlige straffes med bøter eller fengsel.
  • Det skal være gode steder å spise som også gjør at du kan være sosial under måltidet, og det skal være rom for både aktivitet og hvile
  • Skoleanleggene skal ligge samlet.
  • Du har rett på tilgang til den kommunale helsetjenesten (helsesøster)

Hvor står det om dette?

Vurdering

Reglene for vurdering er de samme i offentlig som i privat skole, men noen skoler kan drive opplæring etter andre læreplaner, godkjent særskilt av Utdanningsdirektoratet. Disse skolene skal følge reglene om vurdering så langt de passer – det vil i praksis si at de har de samme reglene om alt, annet enn karakterer. Les mer om de konkrete reglene her.

Hvor står det om dette?

Fravær

Reglene for fravær er de samme i offentlig som i privat skole. Se her.

Hvor står det om dette?

Klage på vurdering

Du har de samme klagerettighetene i privat som i offentlig skole. Se her.

Hvor står det om dette?

Inntak

Retten til videregående opplæring er en sentral rettighet. For å ha rett, må du ha lovlig opphold i Norge og ha norsk grunnskole eller tilsvarende. Du har rett til tre års videregående opplæring (eller fire hvis du skal ha opplæring i bedrift), som du må ta ut i løpet av fem (seks) sammenhengende år, før du fyller 24. Hvis du går på privat videregående skole, bruker du av retten din til videregående opplæring på samme måte som i en offentlig skole. Alle private videregående skoler må ha et inntaksreglement som viser hvordan de prioriterer søkere. Skolen har plikt til å prioritere unge søkere med rett til videregående opplæring før voksne med rett til videregående opplæring. Med noen unntak, kan skolen ikke ta inn søkere uten rett til videregående. De skolene i Oslo som har lov til å ta inn søkere uten rett, er Natur videregående og Wang AS  og særskilte skoler for funksjonshemmede. Du har rett til inntak på ett av tre prioriterte utdanningsprogram på Vg1 (første år), og har rett til å gjøre omvalg én gang – da får du ett år ekstra. For å få lov til å komme videre, må du egentlig ha bestått alle fag i Vg1 som Vg2 bygger videre på, og for Vg3 må du ha bestått de fagene i Vg2 som Vg3 bygger på, men skolen kan vurdere at du kan nok til å gå videre. I praksis skjer dette ofte. Hvis du ikke får læreplass, har du krav på opplæring i skole, i et Vg3-programområde som bygger videre på Vg2-kurset ditt. Men du har ikke rett til å komme inn på privatskolen, hvis ikke du fyller kravene i inntaksreglementet.

Hva betyr dette i praksis?

  • Prioritering av søkere skal skje etter saklige hensyn, hjemlet i skolens inntaksreglement.
  • Skolen skal melde fra til hjemfylket om behov for læreplass for de som er tatt inn på Vg2 i yrkesfag.
  • Har du blitt tatt inn på en skole, har du rett til å fullføre trinnet du går på, hvis ikke du kan vises bort av Utdanningsetaten.
  • Søknadsfristen for videregående opplæring er 1. mars (1. februar hvis du har behov for spesialundervisning)
  • Vedtak om inntak kan du klage på til Fylkesmannen i Oslo og Akershus
  • Har du lovlig opphold i Norge og norsk grunnskole eller tilsvarende, har du rett til tre års videregående opplæring som du må ta ut i løpet av fem sammenhengende år, før du blir 24, men du har ikke rett til å fullføre på den samme skolen.
  • Hvis du skal ta deler av opplæringa i bedrift (yrkesfag), får du ett års ekstra rett og ett år lenger å ta ut retten på (altså fire år innenfor seks år)
  • Du har lov til å gjøre omvalg én gang, uten at det går ut over retten din.
  • Du må bestå alle fag på lavere nivå som et høyere nivå bygger på, for å komme inn videre, men skolen kan velge å gi deg plass på høyere nivå (Vg2/Vg3) hvis de mener du har nok kompetanse. Husk at du kan ha rett til særskilt eksamen hvis du har strøket i et fag (se Vurdering). Husk også at du må ha bestått alle fag for å få vitnemål, uansett om du har gått alle årene! Skolen kan ha regler som setter minimumskrav for opptak på høyere trinn. Husk derfor å søke offentlig eller annen privat skole for neste år hvis du er usikker på om du kan tilfredsstille skolens krav for å gå videre!
  • Første året (Vg1) har du rett til inntak på ett av tre prioriterte utdanningsprogram i den offentlige skolen, men bare hvis du har søkt.
  • Andre året har du (hvis du har bestått Vg1) rett til inntak på Vg2 på programområder i den offentlige skolen som bygger på Vg1-året ditt, men bare hvis du har søkt
  • Tredje året har du (hvis du besto Vg2) rett til inntak på Vg3 på programområder i den offentlige skolen som bygger på Vg2-året ditt, eller på læreplass der hvor det er lagt opp til det, men bare hvis du har søkt
  • Du har ikke rett til å komme inn på den skolen du ønsker eller til førstevalget ditt, hvis andre har høyere poengsum enn deg og det er fullt, eller hvis skolen kan prioritere andre over deg etter inntaksreglementet.
  • For å få læreplass, må du ha bestått Vg2 og tilfredsstille kravene som lærebedriften stiller – men de kravene må være saklige. Det er Utdanningsetaten som formidler læreplass. Bedriftene har lov til å si nei. Pass på at du bedriften du vil være lærling i er godkjent lærebedrift!
  • Det er mulig å miste retten til videregående opplæring hvis Byrådsavdeling for barn og utdanning bestemmer det, men det skal veldig mye til. Du må blant annet ha blitt bortvist fra skolen for resten av skoleåret, og de må ha prøvd andre løsninger først. Et slikt vedtak kan du klage på. Skolen kan ikke fatte dette vedtaket.

Hvor står det om dette?

Refsing/straff

Hvis du bryter skolens ordensreglement, kan skolen ”refse” (straffe) deg, men det er strenge regler for hva skolen har lov til å gjøre, og ikke kan gjøre.

Hva betyr dette i praksis?

  • Skolen har plikt til å utarbeide et eget ordensreglement som slår fast hva som er dine rettigheter og plikter. Skolen kan ikke refse deg på andre måter enn det som står i reglementet.
  • Du kan utvises i inntil fem dager av daglig leder hvis du alvorlig eller flere ganger bryter ordensreglene. Daglig leder må ha snakket med lærerne dine først.
  • Hvis du gjør ting over lengre tid som i alvorlig grad forstyrrer ro og orden på skolen, kan Utdanningsetaten vise deg bort fra skolen resten av året. Disse vedtakene kan ikke skolen gjøre.
  • Hvis du blir utvist for resten av året, kan du i tillegg miste retten til videregående opplæring.
  • Utvisning og tap av rettigheter kan bare skje etter at andre tiltak er forsøkt gjennomført.
  • Lærer eller avdelingsleder har ikke lov til å utvise deg – bare rektor har lov til det.
    • Unntaket er at lærere kan utvise elever fra sine egne undervisningsøkter, inntil to klokketimer, dersom daglig leder har gitt dem denne myndighetene. Alle andre betingelser for utvisning må være tilstede.
  • Du kan klage til Fylkesmannen på vedtak om bortvisning.
  • Skolen skal ha informert deg om hvilke regler som er brutt og hvorfor du straffes
  • Du skal gis mulighet til å gjøre opp for deg
  • Skolen kan i utgangspunktet bare straffe deg etter ordensregler og lov
  • Fysisk refsing er ikke lov, men du kan bli satt til å gjøre arbeid som rydding, vasking etc
  • Kollektiv avstraffelse er ikke lov
  • Du har krav på å bli varslet og forelagt alle relevante opplysninger og uttale deg, før avgjørelsen om straff treffes.

Hvor står det om dette?

Skolepenger

De private videregående skolene kan ta skolepenger opp til et visst tak. Hva taket er varierer med utdanningsprogram, men det skal ikke være mer enn 15% av et grunnbeløp fastsatt av Utdanningsdirektoratet. I tillegg kan skolen ta et tillegg for husleie. Skolen kan ikke vise deg bort på grunn av manglende betaling av skolepenger, selv om de kan gå til inkasso og rettslig inndrivelse. Det kan være unntak fra dette, forutsatt at skolen har tatt dette inn i avtalen med deg og gjort deg kjent med dette på forhånd. Da kan du kanskje miste skoleplassen hvis du har fått rimelig mulighet til å gjøre opp for deg og betalingsmisligholdet er vesentlig.

Hva betyr dette i praksis?

  • Alt tilskudd skal komme elevene til gode. Skolen kan ikke ta ut overskudd eller leie lokaler av eierne sine.
  • Opplæringa skal ellers være gratis

Skolene kan ta 15 % av Utdanningsdirektoratets tilskuddssats i skolepenger. I tillegg kan skolen ta 4 500 kroner for husleie og kapitalkostnader.

Her finner du tilskuddssatsene fra Utdanningsdirektoratet.

Hvor står det om dette?

Forbrukerrettigheter

Når du er elev på en privat videregående skole, så kjøper du også en tjeneste. Det gir deg noen krav overfor skolen, i tillegg til noen forpliktelser. De konkrete kravene og forpliktelsene følger av avtalen du har med skolen, men det er noen hovedregler som er viktige.

Hva betyr dette i praksis?

  • Du har rett til å få den tjenesten du har betalt for og normalt kan vente av en skole. Det betyr at skolen må oppfylle alle krav i lover og forskrifter.
  • Du har krav på skikkelig veiledning om hva du kjøper, og skolen må gi deg det de har markedsført seg med.
  • Markedsrådet eller Forbrukerombudet kan hindre villedende markedsføring eller straffe skolen for feil markedsføring.
  • Hvis du ikke har fått det du har krav på, for eksempel ved at skolen ikke har gitt deg tilstrekkelig opplæring, ikke har gitt deg vitnemål eller lignende, så bør du kreve av skolen at den retter opp og gir deg det du skal ha. Hvis ikke bør skolen gi deg et avslag i prisen som tilsvarer tapet ditt. Hvis det du ikke får er svært mangelfullt, bør du kunne heve avtalen. Da skal du få tilbake penger for det du ikke har fått, og du skal levere tilbake utstyr og lignende til skolen. Hvis du på grunn av svikt hos skolen er nødt til å gå skoleåret om igjen, bør du kunne kreve erstattet det tap som følger av det, for eksempel gjennom tapt arbeidsinntekt. For at dette skal være mulig, må du ha sørget for å dokumentere påstandene dine gjennom skriftlig kommunikasjon med skolen. Hvis skolen ikke ønsker å imøtekomme deg, er siste utvei et privat søksmål for domstolene. Dette kan imidlertid være både tids- og kostnadskrevende. Fra og med 1.1.2008 blir det litt lettere hvis flere deler samme kravet mot skolen. Da kan dere gå til gruppesøksmål. Konsulter alltid en advokat før du vurderer søksmål.

Hvor står det om dette?