Slik klager du

Når du klager, setter du i gang en formell prosess hvor skolen, kommunen eller Fylkesmannen skal forholde seg til problemet du tar opp. Hvordan du klager avhenger litt av hva du klager på, men noen ting er også felles.

I can't choose. Flickr: Rustybuckets. Creative Commons.

I can’t choose. Flickr: Rustybuckets. Creative Commons.

Før du vurderer å klage, bør du uansett titte på «Hvordan du kan forandre noe» i menyen til venstre.

  1. Generelt
  2. Klage på lærer/undervisning (offentlig skole)
  3. Klage på lærer/undervisning (privat skole)
  4. Klage på skolemiljøet
  5. Klage på karakterer eller eksamen
  6. Klage på vedtak om spesialundervisning
  7. Klage på inntak (offentlig skole)
  8. Klage på bortvisning og tap av rett

Generelt

Dette er noen ting som gjelder alle klager.

  • Klagen må være skriftlig og underskrevet av deg eller noen du har gitt fullmakt. Sett opp klagen i et formelt brev. Se nedlasting av maler for å se eksempler på dette.
  • Klagen sendes til skolen. Det er skolen som har ansvar for å sende klagen videre til rette mottaker. Du kan også sende klagen direkte til den som skal motta den, men det blir ofte komplisert å finne rett mottaker.
  • Klagen bør innledes med en kort forklaring på hva det klages på – for eksempel «Elevene i 2 SAA ønsker å klage på temperaturen i klasserommet vårt.»
  • Deretter bør klagen inneholde informasjon om hvordan du mener forholdene er – faktainformasjon om hva som skjer/har skjedd. Vær så konkret som mulig. For eksempel: «Temperaturen i klasserommet vårt har fra 1. oktober til 30. november aldri vært over 16 grader. Dette har vi gjort daglige målinger av tre ganger daglig.»
  • Så bør klagen si noe om hvorfor du mener forholdene er feil – for eksempel «Temperaturen i klasserommet er 2 grader under det Sosial- og helsedirektoratet anbefaler. Det mener vi er i strid med § 9a-2 i opplæringsloven.»
  • Så bør klagen si noe om hva du ønsker av tiltak. For eksempel: «Vi ber skolen om å iverksette tiltak for å rette på temperaturforholdene.» Det er bra hvis du kan komme med forslag.
  • Husk å underskrive klagen.
  • De du klager til bør svare innen rimelig tid, normalt 3 uker.
  • Hvis du ikke får medhold i klagen, kan du som regel klage på det vedtaket (anke). Du kan ikke alltid klage på resultatet av anken.
  • Når du har prøvd alle klagemuligheter, kan du også klage til Sivilombudsmannen, eller få saken opp for rettsapparatet.

Klage på lærer/undervisning (offentlig skole)

Hvis du skal klage på en lærer eller på undervisninga, bør du som regel ha prøvd å løse problemet på andre måter først. Se «Slik kan du forandre på noe». Dette gjelder selvsagt ikke alvorlige forhold, som lærere som mobber elever, seksuell trakassering, fysisk vold, beruset lærer på jobb og lignende. Disse tingene må du klage på med én gang, og det er viktigere å si fra til skoleledelsen umiddelbart, enn å gjøre det skriftlig. Lovbrudd bør også anmeldes.

Når du skal klage på en lærer eller på undervisningen, så kan du følge disse punktene:

  1. Pass på å dokumentere det som du ønsker å endre på. Det kan du for eksempel gjøre ved å skrive ned hva som skjer med en gang det skjer. Jo mer konkret du kan være, jo bedre.
  2. Levér en skriftlig klage til avdelingsleder eller rektor. Mer generelle klager på undervisningen bør både inneholde hva du ser som gjøres bra og som du ønsker å beholde, hva du vil forandre på, og gjerne også forslag til hvordan det bør forandres. Gjelder det flere, bør alle de det gjelder være med på klagen.
  3. Hvis skolen avviser klagen, ikke behandler den eller du ikke ser noe forandring over en periode på 2-4 uker, bør du ta det opp med skolens ledelse på nytt. De bør da gjøre noe med en gang.
  4. Hvis det fortsatt ikke skjer noe, kan du klage til områdedirektøren i Utdanningsetaten. Da er det en ny klage, denne gangen på rektor som pedagogisk leder. Områdedirektør for de videregående skolene er Patrick Stark. Klagen bør sendes via postmottak(at)ude.oslo.kommune.no for å bli registrert.
  5. Hvis du klager på rektor som pedagogisk leder, må du skrive et nytt brev som forteller hvordan rektor har behandlet saken, og legge ved alle brev som har gått mellom deg og skolen om saken.

Husk at elev- og lærlingombudet kan hjelpe deg gjennom hele prosessen!

Klage på lærer/undervisning (privat skole)

Hvis du skal klage på en lærer eller på undervisninga, bør du som regel ha prøvd å løse problemet på andre måter først. Se «Slik kan du forandre på noe». Dette gjelder selvsagt ikke alvorlige forhold, som lærere som mobber elever, seksuell trakassering, fysisk vold, beruset lærer på jobb og lignende. Disse tingene må du klage på med én gang, og det er viktigere å si fra til skoleledelsen umiddelbart, enn å gjøre det skriftlig. Lovbrudd bør også anmeldes.

Når du skal klage på en lærer eller på undervisningen, så kan du følge disse punktene:

  1. Pass på å dokumentere det som du ønsker å endre på. Det kan du for eksempel gjøre ved å skrive ned hva som skjer med en gang det skjer. Jo mer konkret du kan være, jo bedre.
  2. Levér en skriftlig klage til avdelingsleder eller rektor. Mer generelle klager på undervisningen bør både inneholde hva du ser som gjøres bra og som du ønsker å beholde, hva du vil forandre på, og gjerne også forslag til hvordan det bør forandres. Gjelder det flere, bør alle de det gjelder være med på klagen.
  3. Hvis skolen avviser klagen, ikke behandler den eller du ikke ser noe forandring over en periode på 2-4 uker, bør du ta det opp med skolens ledelse på nytt. De bør da gjøre noe med en gang.
  4. Hvis det fortsatt ikke skjer noe, kan du klage til skolens styre. Da klager du i praksis på rektor som pedagogisk leder, og det er opp til styret å ta tak i saken. Det er styrets ansvar å sørge for at skolen gir et godt nok tilbud.
  5. Hvis du mener at skolen ikke følger lover og regler, kan du sende en klage på dette til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som har plikt til å passe på at skolen gjør som de skal. Legg ved all dokumentasjon du har.
  6. Hvis du mener at skolen ikke gir det tilbudet den skal gi etter avtalen mellom deg og skolen (f.eks. det de har lovet i markedsføringa si, eller som de burde levere i forhold til privatskoleloven), så vil de tidligere klagene dine være det samme som krav om retting. Det betyr at du nå bør kreve deler av eller hele skolepengene tilbake (avhengig av hvor mye av tilbudet ditt du ikke får). Hvis dette ikke fører fram, kan du (fra 1.1.2008) gå sammen med eventuelle andre som ikke får tilbudet sitt, og gå til gruppesøksmål mot skolen – eller et eget søksmål. Det siste kan imidlertid bli veldig dyrt. Ta uansett kontakt med en advokat før du vurderer søksmål mot skolen.

Husk at elev- og lærlingombudet kan hjelpe deg gjennom hele prosessen!

Klage på skolemiljøet

Det er strenge krav til arbeidsmiljøet for elever, og derfor inneholder opplæringsloven egne klageregler for skolemiljøet. Nå er det sånn at alle skoler egentlig skal ha et godt nok system for å jobbe med skolemiljøet til at rene klager egentlig burde være overflødig, men dessverre er ikke dette virkeligheten overalt. Hvis skolen ikke enda har opprettet skolemiljøutvalg (kun offentlige skoler) og/eller ikke har et godt system for forbedring av skolemiljøet, er klagemulighetene den viktigste sjansen du har til å bedre skolemiljøet.

Du kan gå fram slik for å klage på skolemiljøet:

  1. Dokumenter det du vil endre på. Skriv ned hva det er som er galt. Dette er veldig viktig hvis det gjelder det psykososiale skolemiljøet (mobbing, hvis du blir krenka, rasisme, diskriminering, vold, seksuell trakassering, dårlig sosialt miljø etc.), siden dette ikke kan måles direkte.
  2. Skriv en formell klage til rektor. Se maler for klagebrev for å se hvordan du kan gjøre det. Du bør uansett få med følgende setning i begynnelsen: «Jeg ber om tiltak etter opplæringsloven kapittel 9a, for å bedre på skolemiljøet.»
  3. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid (ca 3 uker), eller du er uenig i svaret du får, kan du anke. Da klager du vedtaket (eller det manglende vedtaket) inn til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Klagen sendes til skolen.
  4. Du kan også parallelt klage til bydelsoverlegen i den bydelen skolen ligger i. De har ansvar for å passe på at skolen opererer etter godkjenning i forhold til forskrift for miljørettet helsevern i barnehager, skoler mv.
  5. Hvis bydelsoverlegen ikke følger opp godt nok, kan du ta kontakt med Helsetilsynet for å få dem til å kontrollere at kommunen gjør jobben sin.
  6. Hvis problemet har med skolehelsetjenesten å gjøre, kan du kontakte den ansvarlige for dette i bydelen. Se denne lista.

Klage på karakterer eller eksamen

Karakterer eller eksamensresultater er ofte de viktigste enkeltvedtakene som fattes i skolen. Derfor er det også veldig klare klageregler for dette:

  • Du eller den du gir fullmakt kan klage. Hvis du er umyndig kan også foreldrene dine klage.
  • Klagen kan ende med at du går opp eller ned i karakter, at eksamen blir annullert, eller at ingenting endres.
  • Avgjørelsene i disse sakene er endelige.
  • Du skal ha fått informasjon om muligheten til å klage, klagefristen og om hva klagen skal inneholde.
  • Du har rett til å få begrunnelse og retningslinjene til sensor.
  • Klagefristen er 10 dager ved klage på eksamens- og standpunktkarakterer. Fristen avbrytes når du ber om begrunnelse og løper på nytt fra du har fått begrunnelsen.
  • Klagen skal nevne hva du klager på og gi opplysninger som kan gjøre det mulig å avgjøre om du har klagerett og om klagefristen er holdt.
  • Alle klager skal sendes til skolen der du er elev.

Mer om reglene som gjelder for klage på karakterer, kan du lese hos Utdanningsetaten i Oslo.

Standpunktkarakter

Når du klager på standpunktkarakter, kan du bare klage på om retningslinjene for karakterfastsetting er fulgt. Klagen sendes til Oslo kommunes klagenemd. Får du medhold, setter rektor og faglærer sammen ny karakter, bortsett fra i orden/atferd, hvor klagenemnda setter ny karakter.

Med andre ord kan du klage på f.eks. dette:

  • At andre ting enn kompetansemålene i læreplanen har dannet grunnlag for fagkarakteren, f.eks. innsats eller oppførsel – uten at dette står i kompetansemålene.
  • At du ikke har fått begrunnelse og veiledning når du har fått karakterer på prøver eller terminkarakter
  • At du ikke har fått gjøre egenvurdering eller vært med på å diskutere vurderingskriterier
  • At læreren har vektlagt målene i læreplanen feil, eller ikke tatt med alle mål i vurderingen
  • At du ikke har fått standpunktkarakter på grunn av høyt fravær, når læreren likevel kan vurdere deg
  • At du og/eller foresatte ikke har fått varsel om fare for ikke vurdert i tide til å rette opp
  • At ordenskarakteren, atferdskarakteren eller ordens- og atferdskarakteren ikke har tatt hensyn til dine forutsetninger eller til din arbeidsinnsats (orden)
  • At du ikke har blitt gjort kjent med kriteriene skolen bruker for fastsetting av ordens- og atferdskarakterene tidlig i skoleåret

Føringsfeil kan rettes av rektor. Rettingen skal da attesteres. Dette vil kun gjelde dersom det åpenbart er en feil i føringen, og ikke dersom det er en feil i lærerens vurdering av grunnlaget for vurdering.

Klage på muntlig eksamen

På muntlig eksamen kan du bare klage på formelle feil som har hatt noe å si for resultatet.

Eksempler på formelle feil kan være:

  • For sein beskjed om trekkfag
  • At du blir prøvd i mål som ikke er relevante for temaet du høres i
  • Trakasserende opptreden fra sensor eller eksaminator
  • At faglærer ikke har levert fagrapport til sensor i tide
  • Sensor som sovner eller åpenbart ikke følger med
  • Sensor som er inhabil (f.eks. nær slekt)
  • At sensor i sin begrunnelse trekker fram ikke relevante vurderingskriterier (som innsats, holdning etc.)

Når du klager på muntlig eksamen må du få med alle de opplysninger om gjennomføringen av eksamen som kan være relevante.

Får du medhold, annulleres eksamen, og du får ta eksamen på nytt, med ny sensor. Hvis det er trekkfag, så skal fag trekkes på nytt.

Klage på skriftlig eksamen

Klage på skriftlig eksamen behandles av en klagenemnd oppnevnt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Du kan ikke kreve begrunnelse for karakter til skriftlig eksamen, men du har rett til å gjøre deg kjent med ditt eget svar, og få kopi av det hvis du vil. I tillegg kan du også kreve å få de retningslinjene som sensorene har fått for sin vurdering.

Du skal ikke begrunne klagen din.

Nemnda vurderer om karakteren er riktig satt, og gir eventuelt en ny karakter hvis de mener karakteren er urimelig.

Klage på ikke-skriftlige (men ikke muntlige) eksamener

Eksamener som ikke er skriftlige, f.eks. praktisk eksamen eller tverrfaglig eksamen, skal behandles på samme måte som muntlig eksamen. Hvis det foreligger skriftlig dokumentasjon som kan vurderes av en klagenemnd, skal den behandles på samme måte som skriftlig eksamen.

Klage på vedtak om spesialundervisning

Hvis det ikke er mulig for deg å få tilfredsstillende utbytte av vanlig opplæring, f.eks. på grunn av lærevansker, har du rett til spesialundervisning. Du får spesialundervisning etter en sakkyndig vurdering av PP-tjenesten som skal utrede hvilket utbytte du får av vanlig opplæring, lærevansker du har og andre forhold som er viktige for opplæringa, hva som kan være realistiske opplæringsmål, om man kan hjelpe på vanskene innenfor den vanlige opplæringa og hvilken opplæring som vil være forsvarlig. Denne vurderingen kan du eller foreldrene dine kreve at skolen setter i gang, eller undervisningspersonalet kan gjøre det. Du har ingen plikt til å ta i mot spesialundervisning.

Hvis du vil klage på vedtak om spesialundervisning, skal klagen sendes til skolen, som sender den videre til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Klagen må inneholde:

  • Henvisning til vedtaket du klager på
  • Hvorfor du klager, f.eks.: Saksbehandlingsfeil; at vedtaket baserer seg på feil informasjon; at du eller foresatte ikke har fått uttale dere; at skolen ikke har bedt om sakkyndig vurdering når du eller foresatte har krevd det; innholdet i vedtaket.
  • Begrunnelse for det du skriver om hvorfor du klager.
  • Hva du ber om, f.eks.: Ny vurdering; ikke vedtak om spesialundervisning; annet vedtak etc.

Klage på inntak (offentlig skole)

Du kan klage til Fylkesmannen i Oslo og Akershus hvis du mener du har blitt behandlet feil i forhold til inntak til videregående opplæring. Dette kan f.eks. være at du ikke har fått plass i videregående skole, selv om du har rett til det, at du ikke har fått inntak på særskilt utdanningsprogram etter sakkyndig vurdering som sier du skal ha det, at du ikke har fått inntak på ett av de tre prioriterte utdanningsprogrammene eller lignende. Det kan også være grunn til å klage hvis kommunen ikke gir deg tilbud om VKII/Vg3 i skole når du ikke har fått læreplass.

Klage på bortvisning og tap av rett

Hvis du blir bortvist fra skolen i kortere eller lengre tid, er dette vedtak som kan klages på. Du kan både klage på saksbehandlingsfeil (f.eks. at du skal ha rett til å uttale deg til den som fatter vedtaket eller at rektor har delegert myndigheten til andre på skolen) og selve vedtaket. Rektor kan bortvise for inntil fem dager, mens Utdanningsetaten vedtar bortvisning for hele skoleåret.

Du sender klagen til den som har fattet vedtaket.

Byrådsavdeling for barn og utdanning er de som kan vedta at du mister retten til videregående opplæring. Hvis du klager på et sånt vedtak, går klagen til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Hvis du mister retten til videregående opplæring, skal du følges opp av Oppfølgingstjenesten i Oslo. Det er Utdanningsetaten du må klage til hvis de ikke gjør jobben sin.