Baklengs inn i fremtida

Dette innlegget stod på trykk i Klassekampen 26. august 2009. Det er et svar på denne lederen.

I Klassekampens leder 20. august tar redaktør Bjørgulv Braanen til orde for følgende pedagogikk: «Gjenreis i stedet boka, og oppøv elevene i skriftlig referat.» I den norske ungdomsskolen – der undersøkelser viser at nesten alle lærere følger læreboka slavisk – skal vi altså gjenreise denne boka. Og ikke nok med det: elevene skal ikke øves til praktiske ferdigheter, tekstanalyse, kritisk lesing eller bruk av flere kilder: de skal øves i referat.

Med henvisning til én eneste psykolog – Jane Haley – mener Klassekampen at tidlig bruk av computere er en vesentlig faktor som bidrar til svekkelsen av den selvstendige tenkningen. I tillegg er visst PCer skadelig fordi Finland ikke har PCer. Det er intellektuelt uredelig når Klassekampen, som tidligere har kritisert nettopp Finlands rolle som foregangsland, i denne sammenhengen trekker dem frem. Jeg tror Braanen har rett i at PCer ikke er noen enkel vei til gode resultater på PISA-undersøkelsen. Men det har da heller aldri vært målet.

I motsetning til Klassekampens redaktør anser de fleste som jobber med skole at datamaskinen er kommet for å bli. Og ikke nok med det: vi anser det som sannsynlig at datamaskinen vil spille en sentral rolle i politikk, utdanning, arbeidsliv, sosial interaksjon og kommunikasjon. Disse forutsigelsene er, for å si det pent, ikke spesielt kontroversielle. Det er derfor svært sannsynlig at mennesker som ikke har lært å anvende disse fabelaktige mulighetene til informasjonshåndtering vil stå igjen med begrensede muligheter innenfor de fleste av livets aspekter: politikk, utdanning, arbeidsliv og det sosiale liv.

Vi vet i dag hvilke elever som ikke har med seg denne samfunnsmessig nyttige og faglig fornuftige bruken av IKT inn i skolen. Det er de tradisjonelle utsatte gruppene: de fattige, innvandrerne, de som har foreldre med lavt utdanningsnivå. Gjennom Klassekampens ønske om å gjenreise diktat og referat som skolens læringsform og læringsmål, settes disse gruppene på siden av nåtidens viktigste arenaen for læring, utvikling, meningsdanning og nettverksbygging. Oppbyggingen av en av fremtidens viktigste kompetanseområder overlates til det private initiativ.

Og hvordan vet vi dette? Jo, nettopp fordi ITU Monitor kartlegger slike ting. Det er ikke rart at det finnes lite forskning på temaet; det skyldes at det var vanskelig å studere effekten av dagens dataprogrammer og systemer før de eksisterte. ITU Monitor representerer noe helt nytt i verdenssammenheng, og selv om metodene kan diskuteres, er det helt tydelig i deres rapport at god digital kompetanse korrelerer sterkt med god kompetanse i alle de andre fagene. Det er svaret på Klassekampens spørsmål om hvordan ITU kan vite at elevene lider når IKT ikke brukes godt. Kanskje han kan få Haley til å presentere en annen forklaringsmodell, f.eks. at bare elever med sterke resultater får bruke datamaskiner?

Det som er fortvilende, er at Klassekampen slår an en tone som har svært god resonnans på lærerværelsene landet rundt. Bare vi går gjennom pensum fra boka, tenker lektorene, har vi gjort jobben vår. Slik er det ikke. Skolens jobb er å forberede elevene på fremtiden, og å utjevne de urettferdige forskjellene som elevene tar med seg inn i skolen. Da må IKT stå på programmet.

Skrevet av Elev- og lærlingombudet.