Ombudet på tinget

Jeg fikk æren av å styre ordet på Elevtingets tiende elevting fra lørdag til onsdag denne uken. Det er en slitsomt, men givende oppgave. Som tidligere leder av Elevorganisasjonen kjenner jeg selvsagt organisasjonen godt. Men ettersom det er fem år siden jeg sluttet, kjenner jeg ingen av de sentrale skikkelsene der lenger. Derfor er det nyttig og spennende for et elev- og lærlingombud å være tilstede for å registrere hvordan organisasjonen endrer seg og hva den er opptatt av.

Det som overrasket meg mest var den store enigheten. Det er langt i fra de store bølgene rundt organisasjonens linje eller politikk, til tross for at delegatene på elevtinget representerer enkeltskoler, ikke «hjernevaskede» organisasjonskadre. Det var ingen kampvoteringer om tillitsvervene. Dette gir organisasjonens ledelse et veldig klart mandat til å stevne som de har gjort i flere år nå.

For meg, som var delegat på Elevtinget før denne enigheten satte seg, gjør det debattene på Elevtinget ganske annerledes og — for å være helt ærlig — noe kjedeligere. Men for Elevorganisasjonen er dette et symptom på at man har blitt veldig sterke, og kanskje at man rekrutterer delegater til Elevtinget med bedre forankrede mandater blant elevene. Da kan ordstyrernes kjedsomhet være en grei pris å betale. Utfordringen for organisasjonen blir å forhindre at enigheten forblir frivillig, og at uenige stemmer blir hørt på og involvert i utviklingen av ny politikk.

Elevorganisasjonen er ti år i år, og elevorganiseringen er femti. Jeg ønsker lykke til med de neste femti!

Skrevet av Elev- og lærlingombudet.