Tragedier: Er norske skoler forberedt?

Den forferdelige tragedien ved en skole i Tyskland har igjen aktualisert skytetragedier for norske skoler og elever. Det har blitt utarbeidet systemer og hjelpepakker i Norge, spesielt i etterkant av de finske skoleskytingene, som skal hjelpe skolene med å forebygge og eventuelt håndtere tragiske og dramatiske hendelser.

VG forteller i dag at skolen i Tyskland var særskilt godt forberedt, med en egen signalkode som var avtalt i personalet. Dette kan ha reddet liv. Hendelsen viser at forberedelser og planlegging er nyttig, til tross for det forferdelige og tragiske utfallet.

En fellesnevner ved skoleskytingene er at de rammer tilsynelatende tilfeldig. Det er derfor uhyre vanskelig å vurdere risikoen for at en slik hendelse rammer en bestemt skole. Det er gode grunner til å anta at risikoen i Norge er lavere enn de fleste andre land, blant annet på grunn av liten tilgang og sosial aksept rundt våpen. Basert på det vi vet om slike hendelser, er det grunn til å tro at norske elever i mindre grad enn de fleste andre risikerer slike hendelser. Samtidig finnes det ingen måte å forsikre seg helt mot at det kan skje.

Utdanningsetaten i Oslo har kriseplaner, og alle skoler har i tillegg sine egne beredskapsplaner. Planene bygger på Utdanningsdirektoratets veileder om alvorlige hendelser. I går ba Utdanningsetaten alle skoler om å gjennomgå sine planer på nytt. I tillegg til forberedelser på grusomme hendelser, handler denne kriseberedskapen om å ta vare på elever som føler seg utrygge etter slike hendelser. Det aller vesentligste å formidle er at risikoen for en slik hendelse er minimal.

Elev- og lærlingombudets kjennskap til krisehåndtering og kriseplaner tyder på at norske skoler generelt og osloskolen spesielt er så godt forberedt og kompetente på dette området som man kan kreve. Dette er til forskjell fra situasjonen for bare få år siden, da det ikke fantes noen nasjonal veileder og det var langt større hull i det lokale planverket.

Skrevet av Elev- og lærlingombudet.